Begynnelsen på slutten
Mens jeg gjør meg klar til å lage middag til barna for siste gang, bestemmer jeg meg for å lage deres favorittmåltid: svinetaco, makaroni og ost, og rød fløyelskake til dessert. Barna sluker alt jeg har laget. Deretter tar Jess med barna opp og begynner å gjøre dem klare for senga. Jeg bestemmer meg for å bli kjent med den lille jenta vi skal ta med oss. Hun er en liten ting med langt krøllete brunt hår og smaragdgrønne øyne, akkurat som mine. Jeg setter henne på kanten av Jessicas seng og begynner å stille spørsmål som navnet hennes, alderen hennes, yndlingsfargen hennes, og alt annet jeg kan komme på som hun kanskje kan fortelle meg. Men jeg får ingenting, ikke engang den minste lyd.
"Hun har ikke sagt et ord siden hun kom," sier Jess idet hun går inn i rommet. "Enten er hun for redd til å snakke, eller så kan hun ikke."
"Har du nok maskeringsspray til dere begge?" spør jeg nysgjerrig om vi må skaffe mer før vi drar.
"Ja, jeg har nok til å vare minst en uke for oss begge," svarer hun. Jeg nikker og ser på den lille jenta, vel vitende om at jeg må forklare hva som skal skje.
"Vi drar i kveld og tar deg med oss, ok?" spør jeg, sikker på at jeg ikke vil få noe svar, men til min overraskelse smiler hun og nikker. Jess og jeg ser på hverandre i vantro før vi ser tilbake på den søte lille jenta.
"Har du et navn?" spør jeg igjen, og hun rister på hodet. Jeg tenker et øyeblikk og ser så på henne. "Odett, hva med navnet Odett?"
"Fint," sier hun og Jess i kor.
"Flott, legg deg ned og dekk deg til," sier jeg lykkelig. "Prøv å få litt søvn, vi drar om noen timer."
Hun legger seg ned og sovner straks hodet treffer puten. Jeg ser på Jess mens hun pakker inn vår lille Odett og smiler.
"Vi trenger en større bag for å pakke noen ting til henne også. Vår er stappfull," sier jeg og peker på den svarte duffelbagen som nesten sprekker i sømmene.
"Jeg har allerede en bag pakket med ting til henne og klar til å gå," sier hun og trekker en liten ryggsekk ut fra under køya og smiler til meg.
"Du er fantastisk!" erklærer jeg og klemmer henne.
Litt etter klokken ett om natten står jeg opp og begynner å gjøre meg klar. Jeg går til badet og setter håret opp i en stram knute, tar på meg den store svarte hettegenseren min, og ser i speilet mens jeg trekker hetten opp over hodet for å forsikre meg om at det knallrøde håret mitt er helt dekket. Jeg finner et par svarte leggings og mine svarte utslitte joggesko, tar dem på og strammer lissene for å være sikker på at de ikke vil fly av hvis jeg må løpe. Når jeg kommer tilbake til rommet er Jess allerede kledd og klar til å gå. Jeg løfter Odett mens Jess tar tak i bagene og et teppe før vi stille går ned trappene og ut bakdøren som åpner seg mot skogkanten.
Når vi er langt nok inn i skogen, skifter Jess til Shina. Hun er en vakker ulv, men lydene hun lager mens hun skifter skremmer meg. Når hun er ferdig, plasserer jeg den fortsatt sovende Odett på ryggen hennes og pakker teppet Jess tok med oss rundt dem, og sørger for at hun er trygg før jeg binder det. Jeg tar maskeringssprayen ut av duffelbagen og sprayer dem godt før jeg legger den tilbake i bagen og slenger dem begge over skulderen. Jeg sjekker klokken min, og den viser 1:56.
"Klokken er 1:56, tid for å gå," sier jeg til Shina. Hun nikker for å vise at hun er klar, og vi begynner å bevege oss mot grensen.
Etter å ha gått noen minutter, stopper Shina og hopper raskt bak et stort tre. Jeg følger hennes eksempel og finner en busk å gjemme meg bak. Jeg kikker over den og ser to vakter komme mot oss. Kroppen min stivner, og jeg holder pusten, ber til gudinnen om at de ikke finner oss. De går forbi, helt uvitende om at vi er her. Jeg ser over på Shina bak treet og ser henne nikke til meg, og vi begynner å gå igjen. Noen minutter senere når vi grensen, og jeg tar Odett av ryggen hennes og ser på mens hun skifter tilbake til sin nakne menneskelige form.
"Ok, vi må gjøre dette raskt. Så snart jeg frasier meg flokken, må du si navnet ditt og at du aksepterer Alpha Ians avvisning. Jeg skifter tilbake mens du gjør det, så sikrer du Odett på ryggen min, og så løper vi som faen," sier hun, og jeg nikker enig.
"Ok, jeg, Jessica Tompson, frasier meg Alpha Max som min Alpha og Blue River-flokken som mitt hjem," sier hun og nikker til meg før hun skifter tilbake til Shina.
"Jeg, Rain, aksepterer Alpha Ians avvisning som hans make og Luna av Blue River-flokken," sier jeg mens jeg plasserer Odett tilbake på Shinas rygg, binder teppet sikkert rundt Odett og Shina før jeg tar tak i bagene våre, og vi løper.