Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 295

Wake sitter stivt ved siden av meg og stirrer på døren foreldrene hans forsvant gjennom, kjeven stram nok til å knuse stein. Hele kroppen hans er som en stram linje, fanget mellom stolthet og noe mer rått. Tvil, kanskje. Smerte.

Jeg dytter forsiktig på armen hans. "Du burde gå etter ham."

Wakes blik...