Havmannen som lengtet etter meg

Phoebe Addison har viet livet sitt til å bevise eksistensen av sirener. Hun får sitt livs mulighet når hun blir invitert til å delta i en forsknings-ekspedisjon til Sør-Stillehavet, men en stormfull natt går alt galt, og verdenen hennes forandres for alltid. Hun finner det - nei, hvem - hun har lett etter, men lite vet hun at han også har lett etter henne. Wake er ingenting som hun forventet og alt hun har drømt om. Han er vakker og farlig, en rovdyr fra dypet... og han kaller henne sin Make. Fanget og undertrykt av det hemmelighetsfulle Enigma Labs, må Phoebe lære å gi seg over til Wake, til havets kraft, hvis de skal komme seg ut i live. Men hvis de gjør det... vil hun være sterk nok til å overleve sin make?
Han gjentar de første få tonene av sangen sin. Transponderens respons føles nesten anklagende: Make.
"Make?" Ordet sender et støt gjennom meg, og jeg kjenner kinnene mine rødme. "Er...er det det du tror jeg er?"
Wakes avgrunnsdype øyne søker mine, og det er et glimt av gjenkjennelse som blir til sult. Han løfter en svømmehudkledd hånd, og jeg rekker nølende ut for å møte ham.
Fingrene våre berører hverandre, og jeg føler en merkelig, elektrisk forbindelse. Det er som om en strøm passerer mellom oss, en stille forståelse som overgår ord.
"Pho-ebe," knurrer han.
Jeg nikker, frykt og noe farligere, noe...hetere, gjør halsen min tørr. "Ja, Wake. Vis meg."