Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 229

Verden rundt meg er frosset. Ikke bare stille—frosset. Suspendert i tid som et maleri, eller et minne som nekter å blekne. Jeg kan høre mitt eget hjerteslag hamre, føle elektrisiteten fortsatt knitre over huden min, men alt annet er stille.

Jeg er i Eteren. Men ikke.

Jeg har vært her før, men dett...