Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 227

Jeg nøler ikke et sekund. Så snart hjelmen er av og jeg ser Peters ansikt – levende, ekte, og rett foran meg – kaster jeg armene rundt ham.

Han stivner i sjokk et øyeblikk, så puster han ut og klemmer meg like hardt tilbake.

"Herregud," hvisker jeg. "Peter."

"Det kan jeg også si," puster han, ste...