Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 224

Mørket i cellen min er absolutt, bortsett fra det sykelige lyset fra Darklite-årene som er vevd inn i veggene. Deres tilstedeværelse summer lavt og konstant, en unaturlig vibrasjon som holder kreftene mine nede, dempet som en stemme bak tykt glass.

Enigma har lært. De har forberedt seg på meg. Det ...