Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 205

Jeg kollapser til bakken, beina svikter under meg når tyngden av det jeg har gjort, treffer meg. Pusten kommer i korte, anstrengte gisp, og synet mitt blir uklart av uspilte tårer. Bildet av Kotas forsteinede form er brent inn i minnet mitt – de vidåpne, skrekkslagne øynene, den frosne forvridningen...