Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 63 Som om ting ikke kunne bli verre

Vi løper i timevis, nesten uten stopp, til jeg endelig kollapser av utmattelse. Rita bremser motvillig, stopper, og går tilbake til der jeg sitter på bakken. Armene mine er krysset over hodet for å åpne opp brystet, så lungene kan få mer oksygen.

Rita krysser armene over brystet og setter hoften til...