Hvis jeg ikke visste noe bedre
"Hva skjer, Florida?"
Jeg ser opp fra tærne mine. Jeg lener meg mot veggen ved døra til første time. Aiden nærmer seg med et lett smil, skuldrene hans gynger med hvert skritt.
Han er omgitt av noen av lagkameratene sine, og de går inn i sin egen gruppe, prater og ler. Jeg lytter ikke til dem.
All min oppmerksomhet er rettet mot Aiden.
Disse ravfargede øynene og bølgete håret gjør noe med nervene mine. Faen, jeg har sett kjekke gutter før, men han er på et annet nivå. Som fra en film.
Han lener underarmen på veggen over hodet mitt og ser ned på meg med et intenst blikk. Han smiler skjevt, og smilehullet på kinnet hans dukker opp.
Jeg sier ingenting, for opptatt med å studere den myke huden på kinnene hans og -
De leppene.
Magen min vrir seg, og hjertet banker raskere. Jeg husker hvordan han kysset Sadie i går, hvordan hendene hans holdt henne, hvordan fingrene hans gravde seg inn i huden hennes. Jeg ville løyet hvis jeg sa at jeg ikke tenkte på det hele dagen i går, spesielt hvordan det fikk meg til å føle.
Hett. Det fikk meg til å føle meg så het.
Det får meg til å ville ha ham, det får meg til å -
Aiden lener seg nærmere meg. "Hvis jeg ikke visste bedre, ville jeg sagt at du ser på meg slik fordi du ikke kan slutte å tenke på det kysset i går."
Jeg svelger og ser meg rundt for å forsikre meg om at ingen ser på oss, at ingen kan høre ham. Alle ser ut til å være i sin egen verden, og jeg vender oppmerksomheten tilbake til Aiden.
Han lener hodet til siden og smiler arrogant. "Ønsket du at det var deg?"
Pusten min stopper opp.
Ja. Ja. Jeg har aldri blitt berørt slik, og å se på ham tente noe inni meg. Jeg må vite hvordan det føles.
Munnen min blir tørr, og jeg rister på hodet.
Han senker armen, hånden hans griper tak i nakken min og trekker hodet mitt bakover. "Du er en elendig løgner, Alina," hvisker han i øret mitt, og huden min prikker.
Han har en kjæreste. Jeg må minne meg selv på det. Jeg slikker leppene, trekker meg unna ham og river fokuset mitt fra leppene hans til øynene hans.
Det hjelper ikke mye, for øynene hans er også utrolig vakre.
Jeg vrir hodet unna grepet hans. "Jeg lyver ikke."
Et listig, sakte smil krøller leppene hans. "Å, så du dobler innsatsen, gjør du?"
Jeg trekker pusten dypt, ser på vennene hans som ser på oss med ertende smil og store øyne, før jeg ser tilbake på Aiden.
Han så på meg i går, han så ikke bort fra meg. Han kysset Sadie, men en del av meg føler at han gjorde det for meg. Så rart som det høres ut.
Jeg trekker pusten dypt, løfter haken for å se ham mer direkte og hvisker, "Hvis jeg ikke visste bedre, ville jeg sagt at det er du som har tenkt på å kysse meg."
Øynene hans lyser, som et barn som endelig får leken de har ønsket seg. Han humrer, brystet vibrerer og han tar et umulig skritt nærmere meg, stjeler luften min, stjeler plassen min. Parfymen hans skyller over meg, og jeg presser meg nærmere veggen. Aiden følger etter, nesen hans stryker mot min.
"Og hva om jeg sa at jeg har tenkt på det?"
Pusten setter seg fast i halsen.
"Hva om jeg fortalte deg at jeg ikke har sluttet å tenke på deg siden jeg så deg på kontoret?"
Øynene mine faller ned til leppene hans et øyeblikk.
"Måten du sto der som om du ikke har de mest sexy små bena jeg har sett i hele mitt liv."
Jeg blunker. "Hva?"
"Å, jeg har tenkt på deg, Alina."
"Å."
"Uavbrutt."
Smilet på leppene hans forsvinner sakte, og han lener seg nærmere. Jeg klemmer bøkene jeg holder til brystet, ørene ringer, varme spiraler i magen. Han stryker leppene sine mot mine, og jeg puster ut, venter på at han skal presse dem mot mine, for å lukke avstanden helt.
Men klokken ringer.
Folkene rundt oss beveger seg.
Aiden trekker seg bort, tar hånden min og leder meg inn i klassen, til de samme setene vi har sittet på.
Jeg følger etter ham, puster i korte støt. Jeg legger sekken min ned, unngår blikket hans, men når jeg skal sette meg, griper hendene hans rundt midjen min og setter meg ned på fanget hans. Jeg stivner, griper håndleddene hans.
"Aiden." Jeg ser meg rundt, noen øyne på oss, de fleste store i sjokk. De hvisker til hverandre, og jeg senker ansiktet, prøver å skjule det under håret mitt.
Han humrer bak meg, "Hva? Har du aldri sittet på noens fang før?"
Jeg rister på hodet.
Jeg føler at han trekker seg tilbake og ser opp på meg. "Ikke engang kjæresten din?"
Kinnene mine blir varme, tærne kribler.
Aiden klikker med tungen og legger hodet på skakke, smilende. "Alina Hansen. Når hadde du sist en kjæreste?"
Jeg klemmer leppene sammen, og hendene hans klemmer midjen min. Jeg rister på hodet.
"Ikke si at du aldri har-"
"Broren min var veldig beskyttende," utbryter jeg.
Aiden stopper et øyeblikk, ansiktet forvrenger seg i en rynke. "Var?"
Magen synker. "Jeg vil ikke snakke om det."
Øynene hans går til arret på håndleddet mitt, og jeg skjuler det i skjorten min. Han sier ingenting, graver ikke, og jeg takker universet for at han ikke er som Zaid. Han trekker meg nærmere brystet sitt, holder hånden på midjen min.
"Du har en kjæreste, Aiden."
"Det har aldri stoppet meg før."
Jeg fnyser, halvt ler av sjokket over tilståelsen hans. "Wow. Det gjør meg ikke akkurat mer komfortabel."
"Jeg bare tuller med deg, Alina." Han humrer, løfter meg fra fanget sitt og setter meg på stolen ved siden av hans.
Hjertet mitt synker i magen. Hadde jeg lest for mye inn i dette? Måten han så på meg når han kysset henne? For mye inn i måten han nesten kysset meg i gangen? Ugh.