Read with BonusRead with Bonus

Det er offisielt

Zaid og jeg står side om side ved terminalen og ser på folk som strømmer inn og ut av gaten som bølger.

Jeg prøver å ikke fikle, men jeg hopper uansett på tåballene. Jeg fokuserer litt for mye på pusten min, og sørger for at jeg ikke ser ut som om jeg skal begynne å gråte. Jeg ser på Zaid. Han gjør...