Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 137

Aria's POV

Jeg aner ikke hvor lenge vi ble sittende tett sammen, mine hikst gradvis stilnet til myke, ujevne pust. Ethan holdt meg uten hastverk, hans sterke armer et fristed jeg ikke visste jeg trengte. Den jevne rytmen av hans hjerte mot kinnet mitt ble min anker. Da jeg endelig samlet nok mot ti...