Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 92

Hytta var tom når vi kom tilbake. Resten av flokken vår var ute og feiret, og det var vel fortjent. Jeg gledet meg til å ringe foreldrene mine, men jeg kunne også føle hvor nervøs Finlay var. Kanskje jeg var naiv, men det føltes som om all stress, bekymring og den konstante følelsen av at noe lurte ...