Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 42

Finlay og jeg satte oss ned på trappen som førte fra verandaen hans til hagen. Dagens varme hadde gitt etter for kjøligere luft, månen var en uke unna å være full, og bekken rant i jevn takt. Vi snakket ikke mens vi spiste. Vi var vant til hverandres selskap, og stillheten var behagelig.

"Har du ha...