Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 113

Jeg våknet med en følelse av at noe var galt. Hjernen min var for søvnig til å finne ut hva det var. Det var fortsatt mørkt ute, og Finlay sov tungt med armen slengt over meg. Jeg smilte og prøvde å få hjernen til å fungere. Jeg rynket på nesen. Var det noe nytt i huset som forstyrret luktesansen mi...