Kapittel 7
Neste kveld
Sittende på gulvet i stua, venter vi på at pappas spill skal bli ferdig, så vi kan ha vår vanlige fredags filmkveld. Luke og jeg krangler om hvilken film vi skal se.
"Stille, dere to," snerrer pappa.
Jeg himler med øynene mot ham, og Luke fniser av ansiktet jeg lager, imiterer pappa. Jeg dytter ham i ribbeina, og han fniser før pappa sender oss et blikk som får ham til å tie.
"Jeg skal lage popcorn," hvisker jeg til ham.
"Og ta med sjokoladen," hvisker han og blunker til meg.
"Vi er tomme. Jeg glemte å kjøpe mer i dag," sier mamma til ham, og han furter.
Jeg himler med øynene og dytter ham i ribbeina mens jeg reiser meg fra gulvet hvor jeg ligger ved siden av ham. Han fniser og ruller over på ryggen, ser opp på meg med et frekt smil.
"Sjokoladebeholdningen i skoesken under sengen min," sier jeg til ham, og han hopper opp og løper mot døren. Jeg ler mens han løper opp gangen i sine Avengers-pysjamaser.
"Virkelig, Elena? Du vet hvor hyper han blir," stønner mamma mens hun stryker fingrene gjennom pappas hår der han sitter i sofaen og stirrer på TV-en.
"Ta med en øl til meg, El," roper han, og jeg himler med øynene, men går mot kjøkkenet.
Jeg setter popcornet i mikrobølgeovnen før jeg roter gjennom kjøleskapet og tar ut en øl til ham. Jeg går tilbake og gir den til ham, og han takker meg, åpner den og tar en slurk.
Ristende på hodet, hører jeg mikrobølgeovnen pipe og går tilbake til kjøkkenet akkurat idet Luke kommer løpende forbi meg med sjokoladebeholdningen min under armen. Han sklir langs flisgulvet i sine røde sokker, glir og gir et krigsrop som blir til et "oomph" når han sklir rett inn i veggen med et dunk. Jeg fniser, og han rekker tunge til meg.
"Ingen løping i gangene!" roper pappa, og Lukes skuldre retter seg mens han går tilbake til stua.
Mens jeg er på kjøkkenet, bruker jeg farens lader og plugger telefonen min i for å lade, lar den ligge på benken før jeg henter en bolle, heller det nyspoppede popcornet i den og tilsetter ekstra salt.
Jeg putter litt i munnen og vandrer tilbake ned gangen når jeg hører nyhetsoppdateringen komme på. Så hører jeg pappa si til Luke at han kan sette på filmen sin, bare for at han skal stønne.
"Vent, Luke, jeg vil høre denne nyheten om Alfa Axton," sier pappa til ham, og jeg rynker pannen.
"Kjære, skru opp lyden!" snerrer han, og jeg hører TV-volumet øke idet jeg når inngangen.
Jeg kaster et blikk på TV-skjermen et øyeblikk når telefonen min begynner å ringe. Jeg stønner, snur meg for å hente den når jeg hører navnet mitt bli nevnt, og jeg stopper i gangen, snur tilbake til stua.
"Hva?" gisper jeg og går inn i stua. Jeg stopper ved sofaen når jeg ser hva som er på skjermen, og bollen med popcorn glir ut av hendene mine. Glassbollen knuser på gulvet ved føttene mine, glassplintene skjærer i beina mine, og moren min gisper mens hun dekker til øynene til broren min, mens en video fra hotellrommet hvor jeg tilbrakte natten spiller.
Moren min ser på meg i skrekk, og blodet fryser til is i årene mine. Hjertet banker høyt i ørene mine mens magen synker dypt ned i noe mørkt og kaldt inni meg ved det som vises for hele byen. Noen deler av oss er uklare, for drøye til å vise, men ansiktet mitt er tydelig. Han filmet oss sammen. Den sjokkerende erkjennelsen river gjennom brystet mitt, og jeg hører Lexa klynke over hva vår partner har gjort mot oss.
Skrekken skyller over meg. Når den korte filmklippet er ferdig, blir det bare verre når nakne bilder av meg dekker skjermen, og jeg skriker, løper mot TV-en for å rive den ned fra veggen. Så reiser faren min seg, og jeg fryser til. Hele kroppen hans dirrer av spenning, og jeg ser på mamma som stirrer med store øyne på ham før hennes forskrekkede blikk faller på meg.
Han snur seg mot meg, og jeg rygger bakover, vettskremt av det morderiske blikket i ansiktet hans.
"Pappa, jeg er lei meg... Jeg..." Jeg gisper etter luft, leter etter en god nok forklaring, men jeg har ingen.
Hjørnetennene hans glir ut og klørne sklir ut fra fingertuppene hans mens han knurrer mot meg.
Mamma skriker, hopper opp, og øynene mine flakker til henne et øyeblikk for å se panikken i øynene hennes når farens knyttneve treffer siden av ansiktet mitt. Jeg vakler bakover, holder meg til ansiktet. Synet blir svart når jeg kjenner kinnet og øyet hovne opp. Jeg ser opp bare for å se knyttneven hans fly mot ansiktet mitt igjen, treffe nesen min. Blodet strømmer ut av nesen når han griper håret mitt og slenger meg nedover gangen. Jeg ruller over flisene.
Jeg kan høre moren min rope i det fjerne og Lukes hylende skrik, be ham stoppe når foten hans sparker meg, får ryggen min til å bues. Men jeg kan ikke se noe som helst da øynene mine hovner igjen, og i det øyeblikket jeg får litt følelse tilbake, blir jeg sparket igjen, det brutale slaget stjeler luften fra lungene mine.
"Din jævla hore! Jeg skal drepe deg!" brøler faren min når han snubler over meg.
Jeg blunker, gisper etter luft, og gulvet er glatt av blodet mitt mens jeg prøver å reise meg, lurer på hvorfor Lexa ikke lar meg skifte og hjelpe meg.
"Derrick! Nei, nei!" skriker mamma.
Jeg innser at det må ha vært henne som dyttet ham, stemmen hennes er nærmere enn før. Jeg ser desperat etter henne.
"Lexa?" mumler jeg, hendene mine glir i blodet mitt mens hun skriker i hodet mitt.
"Beskytt magen din!" skriker Lexa til meg.
"Skift," gisper jeg til henne, kveles av mitt eget blod.
"Vi kan ikke," klynker hun, akkurat idet pappas fot treffer ansiktet mitt, og alt blir svart.