Kapittel 2
Jeg vet hva som står på spill hvis jeg lager en scene. Alpha Axton griper tak i hoftene mine. Jeg skyver hendene hans vekk og ser meg rundt etter Alisha. Jeg finner henne snart, krøllet rundt en mann midt på dansegulvet.
"Vennen din er litt opptatt med min Beta," maler han, mens han begraver ansiktet i nakken min.
"Slipp meg!" hvesser jeg til ham, og han snur meg rundt, presser brystet sitt mot ryggen min. Pusten hans feier over nakken min, og jeg trekker pusten dypt, kjemper mot et stønn når gnister skyter gjennom huden min idet han presser tennene mot nakken min. Hendene hans griper hoftene mine og holder meg fast mot ham.
"Ikke frist meg, ellers merker jeg deg her og nå hvis du lager en scene," maler han, og jeg føler leppene hans bevege seg mot huden min, som blir varm under berøringen hans.
"Nå, oppfør deg. Jeg hadde andre intensjoner med å være her i kveld, og å finne min make var ikke en av dem. Likevel insisterer ulven min på å beholde deg. Så, du blir med frivillig, eller jeg kaster deg over skulderen og bærer deg ut," knurrer han.
En skjelving går opp ryggraden min, og grepet hans på hoftene mine strammer seg. Lexa, min kåte løvinne av en ulv, oppfordrer meg til å gjøre som han sier.
"Hva blir det? Skal jeg bære deg ut mens du sparker og skriker?"
Jeg snur meg i grepet hans for å møte ham.
Etter den skjenneprekenen jeg fikk av faren min i dag, trengte jeg å brenne av noe av denne raseriet som koker i årene mine. Så hva gjør det om jeg leker med Alfaen? I morgen vil jeg bare avvise ham og være ferdig med ham, og ingen her trenger å dø fordi jeg nektet ham.
Ingen trenger å vite noe, og til tross for min bedre dømmekraft, vil jeg hevne meg på faren min mer enn jeg vil slippe unna denne mannen. Jeg har kastet bort hele livet mitt på å trene for en posisjon som aldri blir min. Så, hva er vel en bedre måte å si "dra til helvete" på enn å ligge med hans største rival?
"Du skal ikke gjøre noe sånt. Han er vår," knurrer Lexa i hodet mitt ved tanken på at jeg avviser ham.
Alpha Axton lener seg mot meg, og i stedet for å vike unna, nyter jeg gnistene som skyter over huden min, og jeg legger armene rundt nakken hans og presser meg nærmere ham.
"Jeg visste at du ikke kunne motstå dragningen," maler han, og nærmer seg ansiktet mitt.
Leppene hans berører mine, og et øyeblikk blir jeg overveldet av duften hans; hele kroppen min strammer seg når han trekker meg tett mot seg, tungen hans glir mellom leppene mine mens han gnir seg mot meg. Tiden stopper, og jeg kjemper mot trangen til å trekke ham tilbake til meg når han endelig trekker seg unna.
Forbannede bånd! Jeg forbanner meg selv.
"Skal vi komme oss ut herfra?" sier han, og klemmer på rumpa mi.
Fingrene hans glir under kanten av den korte kjolen jeg har på meg. Den er så kort at faren min ville fått et sjokk hvis han så det skandaløse antrekket jeg har på meg. Jeg griper hånden hans fra baksiden før fingrene hans utforsker videre, og jeg holder hånden hans. Øynene hans flakker farlig til ulven hans ved tanken.
"Kom igjen, jeg har et rom ovenpå," sier han til meg, og jeg biter meg i leppa. Likevel er dragningen til å følge min make, uansett hvor mye jeg vet jeg burde løpe fra denne mannen, for overveldende. Ulven min vil ha ham, selv om jeg ikke gjør det. Hennes hunger etter sin make driver meg til å fortsette å følge ham.
Hun er hektisk og vill med behovet for å kreve og markere ham. Hun hyler høyt i hodet mitt og prøver å ta kontroll. Huden min klør av hennes behov for å bli sluppet fri, og det ser ut til at han sliter med sin egen ulv fordi i det øyeblikket vi går inn i heisen og dørene lukkes, er hendene hans på meg.
Alpha Axton presser meg mot den kalde metallveggen, leppene hans krasjer hardt og sultent mot mine. Et stønn slipper ut av meg når tungen hans dykker mellom leppene mine, smaker på hver tomme av munnen min som om han prøver å eie meg.
Fingrene hans vikler seg inn i håret mitt, drar det hardt, tvinger hodet mitt bakover mens leppene hans napper og slikker nedover halsen min. Hjørnetennene hans skraper huden min og får den til å prikke med varme. Han stopper ved bunnen av nakken min og suger på stedet hvor merket hans burde være.
"Axton," puster jeg, stemmen min kommer ut mer som et klagende stønn enn en anmodning om at han ikke skal synke tennene inn i det ømme kjøttet mitt.
Han ignorerer meg, løper tungen over stedet, og jeg griper håret hans, drar ansiktet hans bort, bare for å se ulvens mørke, demoniske, kalde øyne stirre tilbake på meg.
Axton smiler skjevt, tungen hans stikker ut mellom de perfekte tennene hans mens øynene hans går tilbake til deres vanlige glødende sølv. Han smiler forførende, lener seg nærmere og presser hele kroppen sin tett mot min.
"Du kan ikke merke meg," hvisker jeg, prøver å kjempe mot at ulven min skal komme frem. Hun gir seg ikke. Lexa vil ha sin make, og hun bryr seg ikke om hvem han er; hun bryr seg absolutt ikke om at far vil drepe oss for en slik forræderi.
Axton knurrer. "Jeg er ikke redd for faren din, Elena. Jeg vil kreve deg. Du er min," maler han, presser seg nærmere til det ikke er noe rom igjen mellom oss, ingen steder for meg å unnslippe.
Hånden hans beveger seg fra hoften min opp til halsen min. Fingrene hans griper kjeven min, snur ansiktet mitt til siden. Han løper tungen over huden min.
"Du vil være min, og bare min," hvisker han, napper i nakken min. "Min på alle måter. Ingen vil våge å ta deg fra meg, ikke engang faren din. Og jeg vil drepe dem hvis de prøver."
Men å si nei til ham ville ikke gjøre meg noe godt. Han bryr seg tydeligvis ikke om hvem faren min er, og jeg vet at ulven min vil tillate det. Så i stedet løper jeg hendene mine oppover den brede brystkassen hans under skjorten. Forundret over følelsen av de harde musklene fingertuppene mine sporer. Han maler, slikker huden min, og jeg ber om at heisen skynder seg. Bønnen min blir besvart når heisen plinger og dørene åpner seg.
Axton stønner irritert, ser på dørene før han ser tilbake på meg, øynene hans glitrer av rampestreker når han drar meg ut mot hotellrommet sitt.