Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 38

Alene i cellen, sitter jeg i den kalde mørket, tankene mine løper løpsk. Fader Codrins grusomme ord ringer i ørene mine, og den overhengende skjebnen min tynget tungt på hjertet mitt. Landsbyboerne, overbevist om min skyld, venter ivrig på min henrettelse ved ild. Hvordan hadde alt gått så fryktelig...