Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 35

Jeg har glemt hvor lenge jeg har vært fengslet. Når måneskinnet filtreres gjennom det lille, gitterdekkede vinduet høyt oppe, ligger jeg i min kalde, fuktige celle. Hver verk og smerte i min forslåtte kropp minner meg om den nylige brutaliteten. Min eneste trøst er den søte, varme mjøden jeg får med...