4. Som en jomfru
~ Audrey ~
"Jeg kan ikke tro at jeg sniker meg vekk fra min egen fest. Pappa kommer til å klikke hvis han finner det ut..." Audrey så seg rundt for å forsikre seg om at ingen fulgte etter dem.
"Vi må bare sørge for at han ikke gjør det," svarte brødrene enkelt.
Det var Audreys hjem, men Caspian ledet an. De tre klatret opp trappene og hoppet ut av et vindu, og klatret opp til taket via branntrappen. Det var en vanskelig manøver med høye hæler og kjole, men brødrene rakte ut hver sin hånd, og Audrey tok dem.
Neste øyeblikk sto hun på taket av byhuset sitt.
"Jeg visste det. Disse gamle byhusene har alltid et fint tak," sa Caspian mens han gikk rundt og inspiserte kantene. De var omtrent fire etasjer opp fra bakken.
"Wow, jeg har bodd her i årevis og har aldri vært her oppe," sa Audrey og la merke til den klare fullmånen over dem og silhuetten av Oslo foran dem.
"Hvor lenge har du bodd her?" spurte Killian.
"Siden jeg ble født. Jeg flyttet ut for et par år siden for å gå på universitetet," svarte Audrey, og fant en koselig plass i et hjørne og satte seg.
"Hvor da?" Killian satte seg til venstre for henne.
"Grünerløkka."
"Den hvite bygningen ved parken?" Caspian satte seg til høyre for henne.
"Det stemmer," nikket hun.
"Det er et fint sted," sa Killian.
"Ja."
"Skål, prinsesse, gratulerer med 21-årsdagen," Caspian tok frem en flaske champagne han hadde stjålet fra festen nedenfor. Han poppet flasken og tok en slurk før han ga flasken til Audrey.
"Takk," hun tok flasken og drakk en slurk. Den smakte godt og sprudlende, men også litt for sterk for henne. Hun var ikke mye av en drikker, hun var knapt tjueen og hadde alltid fulgt reglene, noe som betydde at hun knapt drakk alkohol i det hele tatt.
"Hva studerer du på universitetet?" spurte Killian mens han tok flasken fra Audrey og tok en slurk.
"Kreativ skriving."
"Er du en forfatter?" sa han mens han ga flasken tilbake til henne.
"Nei, ikke ennå," hun tok en ny slurk og kjempet mot den bitre smaken.
"Hvorfor ikke?" spurte han.
"Fordi jeg ikke har noen interessante historier å fortelle ennå," trakk hun på skuldrene.
Brødrene utvekslet et blikk som om de ikke trodde henne.
"Hva?" spurte hun.
"Det tviler jeg på. Jeg er ganske sikker på at en jente som deg har levd et ganske spennende liv," smilte Killian meningsfullt.
"Hva mener du med det?" spurte hun.
Han så på henne meningsfullt og sa, "Kom igjen, fortell meg, hva er det sprøeste du noen gang har gjort?"
"Nei," ristet hun raskt på hodet.
"Fortell oss. Og så skal jeg gå, og Cas skal også," presset Killian på.
Hun så på Caspian til venstre for seg og til Killian til høyre. Hun tenkte på det et øyeblikk og sa, "Nei, dere får gå først."
"Vel… greit," nikket Killian. "Det sprøeste jeg noen gang har gjort, var da jeg var atten og nesten krasjet et fly."
"Et fly?" Hun måpte.
"Jeg hadde nettopp fått flysertifikatet mitt og var gira på å fly min første tur alene. Jeg tok av, alt gikk fint, men plutselig var det en maskinfeil. Alt lyste opp som et bål, og flyet begynte å gå ned. Det gikk så langt ned at jeg nesten traff et fjell. Heldigvis oppdaget jeg feilen i tide og navigerte tilbake på ruten. Jeg var ganske heldig,"
"Wow…" munnen hennes formet et 'O' mens hun lyttet til historien hans.
"Så, da jeg var seksten, lå jeg med fire hete damer på badet på Louvre i Paris," sa Caspian likegyldig.
"Du gjorde hva?" Audrey holdt på å spytte ut champagnen. For en fyr, tenkte hun for seg selv.
"Ikke samtidig, de tok tur, men det var bare minutter mellom, skjønner du hva jeg mener?" fortsatte Caspian.
Audrey vendte seg mot Killian, og han bare trakk på skuldrene, som om han ville si, 'det er min bror for deg'.
"Jeg sverger, sann historie," sa Caspian igjen, "Og etter den gangen sprakk jeg pikken min. Det gjorde jævlig vondt. Og det er det sprøeste jeg noen gang har gjort."
Audrey var fascinert. Hun visste ikke at en fyrs pikk kunne... sprekke?
"Trist nok kan jeg bekrefte det. Han snakker sant," nikket Killian til broren sin.
"Å wow… Bare wow," måpte hun på begge brødrene. For en karakter, tenkte hun.
"Så, hva er din historie?" spurte Caspian.
"Ja, vi har fortalt deg våre. Fortell oss din," la Killian til.
Audrey tok et øyeblikk og trakk pusten dypt. "Vel… eh… en gang, var min venn Olivia og jeg på Meny... vi var så sultne, men vi hadde glemt lommebøkene i bilen, så vi stjal noen bananer og havremelk, vi puttet det under jakkene våre og bare gikk ut. Det var så… intenst."
Audrey smilte beskjemmet, men brødrene hadde et 'er du seriøs' uttrykk i ansiktene.
"Nei," nektet Killian.
"Nei, kom igjen. Fortell oss en ekte historie," fulgte Caspian opp.
"Jeg sverger, jeg har ingen interessante historier å fortelle," stønnet hun.
"Hva med kjærlighetslivet ditt? Dine kinks eller noe?" spurte Caspian.
"Kinks…?" Audrey var ikke sikker på hva det betydde.
Caspians øyne lyste opp, og han vendte seg mot Killian, slo broren på armen og sa, "Bro, jeg tror denne jenta er jomfru."
"Nei, det kan hun ikke være," lo Killian. Han vendte seg mot Audrey og sa, "Du er ikke jomfru. Det kan du ikke være."
"Hva skal det bety?" Audrey smalnet øynene mot ham.
"Betyr at han synes du er for pen til å være jomfru," svarte Caspian.
Audrey prøvde sitt beste for å ikke vri seg eller rødme knallrødt, men det var nytteløst. Hele ansiktet hennes var knallrosa da hun sa, "Eh, vel, jeg skal ha dere vite at jeg bare venter på riktig tidspunkt…"
"Herregud, du er virkelig jomfru?" Killian måpte. Caspian løftet også blikket og så på henne.
"Hva?" Hun så på de to brødrene. "Hvorfor ser dere på meg sånn?"
Brødrene sa ingenting på en stund. Killian var i full sjokk, og Caspian ristet bare på hodet i vantro.
"Ja, du burde vente, prinsesse," sa Caspian mens han tok en slurk av champagnen. "Det er veldig viktig å bli kjent med fyren som skal penetrere deg."
"Æsj!" Audrey krympet seg ved ordvalget hans.
"Det er akkurat slik en jomfru ville reagere, ser du det, Kill? Notér det," lo Caspian.
Audrey var forferdet, absolutt flau over hvordan samtalen hadde utviklet seg. Da hun gikk med på å droppe festen med Vanderbilt-brødrene, hadde hun aldri trodd at temaet om hennes jomfrudom ville komme opp, eller at hun ville bli ertet slik.
Å, gud, hva har jeg rotet meg opp i?
"Kan vi snakke om noe annet?" lo Audrey nervøst. "Bokstavelig talt, hva som helst annet."
"Vent, du sa at du venter på riktig tidspunkt, ikke den rette fyren. Betyr det at det er noen spesiell i tankene?" spurte Killian.
"Ja, jeg antar du kan si det," mumlet Audrey under pusten. Hun forsto ikke hvorfor temaet om hennes jomfrudom var så underholdende for brødrene.
"Å, ut med det," dyttet Caspian henne i albuen.
Å, hva pokker, like greit, sa hun til seg selv.
"Han heter Ashton og går på NYU med meg."
"Ashton hva?" spurte Killian.
"Whitaker."
"Tror ikke jeg kjenner familien hans," sa Killian og vendte seg mot broren. "Gjør du?"
Cas tenkte på det et øyeblikk før han ristet på hodet.
"Familien hans er ikke... herfra," sa Audrey. Hun hadde valgt ordene nøye.
"Hvorfor er denne fyren den rette?" spurte Killian.
Audrey smilte ved tanken på at Ashton var den rette. "Han er veldig snill. Han er veldig søt. Han får meg til å le... og han er den første fyren som ser meg for den jeg er, vet du? Ikke som Audrey Huntington eller hva som helst."
"Virker som en ganske bra fyr. Hvorfor er han ikke her på festen din?" spurte Caspian.
"Han står ikke på gjestelisten," innrømmet Audrey.
Brødrene visste nøyaktig hva det betydde. De utvekslet et forståelsesfullt blikk.
"Hva?" spurte hun dem.
"Ingenting," mumlet Killian.
"Du er så klisjé," svarte Caspian. "Den rike jenta som faller for fyren faren hennes er uenig med. Veldig Romeo og Julie."
"Jeg er ikke en klisjé!" snappet Audrey.
"Hei, det er greit, det er ditt liv. Gjør hva du vil," Caspian løftet hendene i overgivelse.
Audrey likte ikke å bli kalt en klisjé. Hun trodde det motsatte. En klisjé ville være å velge en av de kjedelige guttene på festen og gifte seg med dem. Å date Ashton var hennes måte å bryte syklusen på, ikke å velge klisjévalget.
"Så, når er det rette tidspunktet for dere to da?" spurte Killian og rev henne ut av tankene.
"Snart, håper jeg," smilte hun meningsfullt.
"Vel, hvis du trenger noen tips, så er jeg her for deg," ertet Caspian.
"Takk, men jeg tror jeg klarer meg,"
"Bare sier det, du snakker med en fyr med livslang erfaring,"
"Jeg ville heller skyte meg selv i foten,"
"Hvordan smaker den avvisningen, Cas?" lo Killian.
"Å, du sier nei nå, prinsesse, men vent... en dag kommer du til å tigge etter meg," smilte Caspian truende.
"Hvis den dagen noen gang kommer, skyter du meg i foten," sa Audrey til Killian.
"Avtale," Killian ristet hånden hennes.
"Åh, dette kommer til å bli bra," Caspian slikket leppene og gliste for seg selv.
Audrey ville slå det gliset av ansiktet hans, men hun lot være. I stedet rullet hun med øynene og tok champagneflasken som var i hånden hans. "Gi meg den,"
"Det var det hun sa," mumlet Caspian, og Audrey holdt på å spytte ut champagnen.
"Oi, sakte nå," Killian trakk fram et lommetørkle til Audrey. "Du kommer til å søle alt,"
"Det var det hun sa," sa Caspian triumferende.
Killian ville ikke le, men det var morsomt, og han klarte ikke å la være. De brøt ut i vill latter etter det. Etter hvert som kvelden gikk, hadde Audrey mistet tellingen på hvor mange slurker hun allerede hadde tatt. Hun var altfor opptatt med å snakke, le og rulle med øynene av Caspians seksuelle hentydninger.
Da de tre hadde tømt champagneflasken, følte Audrey seg litt svimmel, men også lett i kroppen og munnen hadde mistet filteret. Hun koste seg virkelig, hun hadde glemt hvor hun var og hvem hun var med. Hun følte bare at hun var blant venner. Hun la ikke engang merke til at når hun rørte ved Killians bryst eller dyttet Caspians albue lekent, stivnet brødrenes kropper. Så mye som de ønsket å spille det kult, utløste berøringen hennes noe inni dem. Noe de ikke innså på dette tidspunktet.
"Ugh, jeg skulle ønske jeg kunne se Ashton akkurat nå," stønnet Audrey etter at hun ristet den tomme champagneflasken i luften. Hun håpet på mer, men det var ikke en dråpe igjen.
"Hvorfor går du ikke bare og ser ham?" spurte Killian.
"Han er langt nede i sentrum, og jeg er her, underholder gjester på festen min slash auksjon," sukket hun miserabelt.
"Vel... Hvis du vil, kan du snike deg ut. Vi hjelper deg," tilbød Killian.
"Virkelig?" En lyspære blinket i hodet hennes. Øynene hennes lyste opp av spenning da hun sa, "Dere ville gjort det?"
Killian snudde seg til broren sin og sa, "Vi har en jomfru i nød her. Hva sier du, Cas?"
Caspian smilte forståelsesfullt og tok fram telefonen sin, "Jeg sier, la oss ringe sjåføren,"
-
-
-
-
- Fortsettelse følger - - - - -
-
-
-