Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 112 Takknemlighet

Henry latet som om han ikke hørte, og smilet hans ble bredere. "Ikke vær sint, nevø. Gregory og jeg er nære, så det er greit at jeg kaller deg det."

Roman ristet av seg hånden hans og rynket pannen. "Hva er du ute etter?"

Henrys smil falmet, og øynene hans ble kalde. "Roman, det er en tid og et st...