Kapittel 4 Han forvekslet identiteten hennes
For mange år siden hadde familien Bennett tatt feil barn og oppdratt en falsk datter, Sophia, mens den ekte datteren, Ava, vokste opp på landsbygda. Senere hentet familien Bennett henne tilbake, men da de så at hun var en stygg jente med arr i ansiktet og begrensede horisonter fra livet på landet, anerkjente de henne aldri formelt som sin egen datter. Hun bodde på rommet til fru Foster under konstant overvåkning fra alle, spesielt mobbet av Kylie. Da hun ønsket å dra hjem igjen, arrangerte familien Bennett en kidnapping av fru Foster slik at hun ville bli tvunget til å gjøre alt for Kylie, og Ava ble igjen hjelpeløs.
Ava rynket pannen og skjulte all kulde i seg, fast bestemt på å redde fru Foster.
Dominic kom tilbake til soverommet sitt etter å ha tatt en kald dusj og sto ved det franske vinduet iført svarte silkepyjamaser. Det strålende lyset utenfor skinte gjennom vinduet og reflekterte på hans kjekke ansikt, og ga ham et lag av nydelig lys. Han helte et glass rødvin i et høyt glass og tok en slurk. Den rike aromaen spredte seg raskt i munnen hans.
Plutselig tenkte han på jentas kyss, som var renere, mykere og mer duftende enn rødvinen. Det var noe han aldri hadde smakt før. Dominic rullet uanstrengt på adamseplet sitt. Han burde ha tatt seg av Kylie da han fanget henne i dag, men det var en ubeskrivelig følelse i hjertet hans, så han bestemte seg for å beholde henne for nå.
"Shh, ikke still spørsmål, bare si at jeg er din kone~"
Dominic satte ned vinglasset og la seg på den myke sengen. Denne sengen tilhørte henne; hun sov her i to år. Dominic luktet en svak duft som fortsatt hang rundt. Duften var overveldende, som om den var rett ved siden av ham. I går kveld luktet han også denne duften og sov overraskende godt! I årevis hadde han lidd av alvorlig søvnløshet, men i går kveld sovnet han lydig. Var det på grunn av hennes duft? Trengte han hennes duft for å sovne?
For å verifisere dette punktet, reiste Dominic seg og gikk ned trappen, hvor han snart fant den slanke figuren i stuen. Han gikk bort og plasserte begge de store hendene på hennes myke midje. Gjennom det tynne stoffet kom kontakten med Avas delikate kropp, og hun stivnet med en gang. Uten å snu seg kunne hun gjette hvem som sto bak henne: Dominic – den mannlige verten her – ingen andre ville røre eller holde henne slik.
Hvorfor klemte han henne? Kunne det være at... han gjenkjente hvem hun egentlig var?
Så plutselig lente hans kjekke ansikt seg frem mot hennes og luktet på Avas hals mens han senket stemmen, "Kylie, hvorfor lukter du så godt? Hvilken parfyme bruker du?"
Med et "bang" ble Avas lille ansikt øyeblikkelig rødt.