Kapittel 1
Rosa strakte ut de lange lemmene sine under silkesengetøyet, alarmen summet på nattbordet, og lat rakte hun ut hånden og slo den av.
En ny dag med de vanlige ærendene. Hun snudde seg i sengen og stirret lengtende på den tomme plassen ved siden av henne. Hvorfor dro Jax? Det ga ingen mening, de var lykkelige, eller i det minste trodde hun det.
En uke hadde gått siden Jax hadde forlatt henne, og tatt med seg alle eiendelene sine. Hun husket tårene hun felte mens hun ba ham forklare hvorfor. Alt Jax hadde gitt henne i retur var kalde blikk og et kort kyss på kinnet før han gikk ut døren.
Rosa hatet å innrømme det, men hun var ensom uten ham, hun savnet berøringen hans, lukten av etterbarberingsvannet hans og måten han alltid sang surt i dusjen.
Hun satte seg opp, svingte beina over sengekanten og reiste seg, strakte armene over hodet, de saftige brystene presset mot den myke undertrøyen hun hadde på seg.
Hun tuslet inn på badet, skrudde på dusjen, og stoppet for å stirre på refleksjonen sin i speilet. Langsomt kledde hun av seg foran speilet, øynene hennes plukket ut hver lille feil og ufullkommenhet hun visste hun hadde.
Jax hadde alltid spøkt med at han elsket å ha litt ekstra å holde i når de elsket, det var alltid den lille ekstra kanten i stemmen hans når han sa det, tonen i stemmen hans antydet at det han sa gikk utover erting.
Naturligvis hadde det alltid gjort henne usikker, men det virket ikke å spille noen rolle hvor mye hun trente, kroppen hennes var bare ikke skapt for å være tynn og spinkel.
Med et sukk steg Rosa inn i dusjen og lot det varme vannet fosse ned over den myke nakne huden hennes. "Hvorfor lot jeg slike tanker plage meg?" sa hun høyt. Det var dumt, hun visste at hun ikke burde tenke så dårlig om kroppen sin, hvis hun ikke elsket seg selv, hvordan kunne hun forvente at noen andre skulle elske henne? Eller i det minste var det rådet alle magasinene ga.
Hun skulle være en sterk, selvsikker og uavhengig kvinne, og likevel fylte de nagende tvilene fortsatt sinnet hennes med ideen om at hun ikke var god nok og at ingen noen gang ville elske henne på den måten hun så desperat lengtet etter.
Hun tok dusjsåpen, sprutet litt ut i hånden og begynte å skumme opp kroppen voldsomt. Hver gang hendene hennes strøk mot brystvortene, ble de litt stivere, noe som indikerte hvor lenge det hadde gått siden hun hadde hatt sex, og nå begynte hun å lide for det.
Hun unnet seg selv og lot hånden dyppe mellom bena, gned klitoris i late sirkler, hun stønnet og presset den frie hånden mot brystet, klemte og lekte til brystvorten var smertefullt stiv.
Telefonen ringte.
Den insisterende skarpe tonen fikk Rosa til å fryse, 'bare ignorer det, det går til telefonsvareren' oppfordret den lille stemmen i hodet hennes, hånden begynte sakte å sirkle klitorisen igjen da telefonsvareren slo inn, lyden av hennes unnskyldende hilsen fikk sinnet hennes til å overflate igjen, og hun stakk fingrene inn i skjeden sin.
'Hvorfor var jeg alltid så unnskyldende for hver eneste jævla ting?' freste hun.
Den glatte stemmen til sjefen hennes filtrerte ut fra telefonsvareren, Rosa frøs. Lyden av stemmen hans sendte lidenskapelige skjelvinger nedover ryggraden hennes, nå var det en mann som visste hvordan man skulle ha kontroll, hun hadde ofte tenkt på hvordan det ville være å overgi seg til en mann som hadde all makt.
En mann som med bare tonen i stemmen kunne redusere henne til en skjelvende masse.
Noe klikket i hjernen hennes. Hva i helvete sa han? Rosa kastet seg ut av dusjkabinettet og inn i gangen, sto der med vann dryppende ned på tregulvet fra den nakne kroppen hennes, og lyttet oppmerksomt til meldingen.
"Se her, Rosa, jeg trenger bare at du kommer deg hit så fort som mulig. Hele denne avtalen har gått til helvete, og jeg trenger deg her... Vi må..." Han sukket i den andre enden av linjen.
Rosa kunne se for seg ham sittende bak skrivebordet sitt, hånden hans som nonchalant dyttet det mørke håret tilbake fra ansiktet. Telefonen klikket død.
Han hadde sannsynligvis trykket på feil knapp, det virket som han gjorde det mye i det siste. En del av henne undret seg over hvorfor, da hun gikk tilbake til badet og grep et håndkle. Da hun først begynte å jobbe for Mr. Axel, hadde han vært mer enn i stand til å håndtere alle de fancy dingsene han hadde til rådighet. Men etter hvert som tiden gikk, virket det som han oftere trengte hennes hjelp til å bruke dem. Det var merkelig og ute av karakter.