"Jeg kan allerede lukte duften fra lårene dine." Alfa Ragnar presset meg mot veggen. "Slutt å late som om du ikke liker å bli rørt av meg."

Han kom nærmere og ga kroppen min ingen plass til å rømme. "Jeg... jeg later ikke som. Du tar feil, alfa. Vær så snill, la meg gå." Jeg, Jade, ba ham med øynene mine som unngikk hans lystne blikk.

"Å, virkelig? Vi får se hvor lenge du tåler denne smerten." Han grep tak i hestehalen min og kastet meg på sengen. Jeg var hans make, men han elsket meg ikke. Jeg kunne være hans nytelse, men ikke den som hersket over Ragnars hjerte.

Jeg rømte fra ham for mitt ufødte barns skyld. Jeg håpet at han aldri ville prøve å finne meg før hans rasende stemme nådde ørene mine. "Jeg kan lukte ungen min!"


Alfas avviste gravide make

[Ragnars synsvinkel]
Jeg hadde absolutt ingen anelse om hvordan Jade forsvant ut av intet, men jeg var også klar over at noe ble holdt skjult for meg. Hvordan kunne Zilver vite noe, men fortsette å skjule det for meg? Det var ingen måte at hennes liv var i fare og at broren hennes sendte henne et s...

Kapittel 1 

Kapittel 2 

Kapittel 3 

Kapittel 4 

Kapittel 5 

Kapittel 6 

Kapittel 7 

Kapittel 8 

Kapittel 9 

Kapittel 10 

Kapittel 11 

Kapittel 12 

Kapittel 13 

Kapittel 14 

Kapittel 15 

Kapittel 16 

Kapittel 17 

Kapittel 18 

Kapittel 19 

Kapittel 20 

Kapittel 21 

Kapittel 22 

Kapittel 23 

Kapittel 24 

Kapittel 25 

Kapittel 26 

Kapittel 27 

Kapittel 28 

Kapittel 29 

Kapittel 30 

Kapittel 31 

Kapittel 32 

Kapittel 33 

Kapittel 34 

Kapittel 35 

Kapittel 36 

Kapittel 37 

Kapittel 38 

Kapittel 39 

Kapittel 40 

Kapittel 41 