Kapittel 1 Skilsmisse
Natten var i ferd med å falle, og gatene i Regal City så nesten drømmeaktige ut under neonlysene. David Jones og broren hans, Michael Jones, ruslet gjennom det travle distriktet, side om side.
Begge guttene hadde en viss sjarm, men de var forskjellige på sine egne måter. Michael, den eldste, var utrolig kjekk med disse slanke, hypnotiserende øynene som kunne fange hvem som helst som våget å se.
David derimot, hadde en annen utstråling. Han var høy, kroppen hans var ren muskel, og øynene hans utstrålte dominans. Det var en svak kongelig aura rundt ham.
"David, hva synes du om den tingen?" spurte Michael med en liten rynke i pannen.
David tenkte et øyeblikk, men før han kunne svare, hørte de hastige skritt fra rundt hjørnet, og luften ble anspent.
Michaels magefølelse sa ham at noe var galt.
"David, la oss gå!" Han grep tak i David plutselig, klar til å løpe ned en annen gate.
Men skjebnen hadde andre planer. Et skudd brøt natten, og en kule suste mot David som et lyn. Michael reagerte raskt, kastet seg over David, og kulen traff brystet hans.
"Michael!" ropte David, øynene hans vidåpne av sjokk.
Blod strømmet ut, gjennomvåt Michaels skjorte. Han kjempet for å løfte hånden, grep Davids, stemmen svak men bestemt, "David, hør... gjør noe for meg..."
"Ikke snakk, Michael! Jeg ringer en ambulanse! Du vil klare deg!" Davids stemme skalv, hjertet hans brast.
"Det er for sent..." Michaels stemme ble svakere, øynene viste et hint av anger. Han snakket så lavt at David måtte lene seg inn for å høre ham.
Hva? Michael faktisk...
David var fortapt.
"David, jeg ber deg." Michaels hånd ble slapp, øynene mistet lyset.
"Michael! Jeg lover at jeg skal gå tilbake og skille meg fra henne! Ikke forlat meg!" ropte David, fylt med fortvilelse og sinne.
Akkurat da hylte politisirener i det fjerne. David holdt Michaels hånd tett, hjertet tungt av sorg.
"Sophia, fireårsperioden er over. La oss skilles!" Davids stemme kom bakfra mens Sophia Brown stod og laget biff.
Het olje sprutet på kinnet hennes, men hun kjente ikke smerten.
"Vi har oppfylt løftet vårt til Brown-familien. Nå er det på tide å avslutte dette." Davids stemme var kald, distansert.
Selv om hun visste at denne dagen ville komme og hadde forberedt seg, kunne ikke Sophia si om hun følte lettelse eller hjertesorg.
Hun minnet seg selv på at det bare var en avtale, og at det var på tide å avslutte den.
For fire år siden gikk Brown-familien konkurs. Sophias foreldre, James og Olivia Brown, klarte ikke presset og tok sitt eget liv, og etterlot Sophia til å rydde opp i rotet.
Sophias og Davids bestefedre var krigskamerater. Sophias bestefar, William Brown, hadde reddet Davids bestefar, Robert Jones, på slagmarken, og Robert hadde alltid vært takknemlig.
På dødsleiet var William mest bekymret for barnebarnet sitt, Sophia, så han betrodde henne til Robert.
Og slik oppstod denne ekteskapskontrakten.
Men Sophia falt for David. Siden da hadde hun tonet ned sin skarphet og spilt rollen som en 'kone' pliktoppfyllende. Hun trodde at med tid, ville hun vinne hjertet hans.
Men til slutt, alt hun fikk var en skilsmisse!
"Jeg vil gi deg fire hundre millioner kroner pluss et luksussted i Amber District som kompensasjon. Dette er skilsmisseavtalen. Hvis du er enig, bare signer."