Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL TO HUNDRE OG TJUEÅTTE

Jeg begynte med de to ordene, men med hans oppmuntring lot jeg alt komme ut.

Mine frykter, mine usikkerheter, mine bekymringer, jeg fortalte ham alt, uten å holde noe tilbake.

"Du vet," begynte han etter min ivrige ordflom, "du er en av de sterkeste personene jeg kjenner. Ikke fysisk styrke, nei, ...