Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL HUNDRE OG FØRTI-NI

Dagen min, og natten, gikk omtrent på samme måte som ettermiddagen min hadde gått.

Gråt, smerte og en dose panikkanfall hver gang det slo meg igjen at jeg aldri ville se Alaric resten av livet mitt.

Hvordan i all verden jeg trodde det var mulig å unnslippe dette livet, var utenfor min fatteevne.

...