Kapittel 6
Lisas synsvinkel
Vi tok farvel med Shawn og dro. Hele veien hjem kunne ikke Clara slutte å fnise og mumle ord som: "vår skytsengel er endelig våken."
"Vi har to timer før vi drar, så vi må begynne å gjøre oss klare med en gang!," mumlet Clara så snart vi kom inn i leiligheten vår.
"Akkurat nå? Er ikke det litt for tidlig?," spurte jeg henne. Hvorfor trenger vi to timer på å gjøre oss klare? Det er ikke som om vi skal på en rød løper eller gifte oss. Det er de eneste anledningene jeg kan forstå at man trenger så mye tid til å gjøre seg klar.
"Er du gal? Hvordan kan du si noe sånt? Dette er Cubana Club vi snakker om. Bare eliten har tilgang til det. Dette er min sjanse til å finne en rik mann," erklærte Clara med et bestemt blikk.
"Så det er derfor du vil dra til klubben?," spurte jeg.
"Selvfølgelig. Hva ellers? Vil du at jeg skal si at det er for drinkene eller hva?," svarte Clara skarpt.
Jeg løftet hendene i overgivelse. Jeg vil ikke starte noe jeg ikke kan avslutte.
"La oss slutte å kaste bort tiden her og begynne å gjøre oss klare. Som Shawn foreslo, må vi se hete ut og være på vårt beste!," sa Clara og klappet hendene sammen i spenning. Hun forlot meg i stua og gikk til rommet sitt dansende mens hun sang.
"Gale jente!," sukket jeg og tok opp handleposene mine og gikk til rommet mitt. Jeg la posene på sengen og gikk til klesskapet for å finne en kjole å ha på meg.
Så mye som jeg hater å innrømme det Clara sa, har hun faktisk rett. Cubana Club er vanligvis ment for eliten, så vi må kle oss vårt beste. Om ikke for noe annet, så for vår egen selvrespekt og selvtillit.
Jeg så gjennom det nesten tomme klesskapet mitt og kunne ikke finne noe passende å ha på meg. Så jeg bestemte meg for å gå til Claras rom og låne en kjole fra henne. Mellom oss to har Clara alltid vært fashionistaen og den sosiale, så jeg er sikker på at jeg vil finne noe å ha på meg.
Jeg gikk inn på Claras rom og fant det veldig rotete. Det var klær og sko overalt, fra gulvet til sengen. Clara sto midt i rotet med badekåpen på.
"Hva er det med rotet?," spurte jeg mens jeg så rundt i rommet.
"Jeg hadde denne perfekte kjolen i tankene som jeg ville ha på meg, men jeg kunne ikke finne den, så jeg rotet til hele skapet i jakten på den," forklarte Clara.
"Fant du den nå?" spurte jeg henne. Det ville faktisk være ganske uheldig hvis hun ikke fant den etter å ha laget dette rotet.
"Å, jeg gjorde det!," sa Clara og pekte på den eneste kjolen som fortsatt hang i skapet. Kjolen er svart og er stroppeløs. Toppen av kjolen er dekket med krystaller, og begge sidene av kjolen er bare dekket med et gjennomsiktig blondemateriale. Alt i alt er kjolen nydelig.
"Et utmerket valg av kjole," komplimenterte jeg.
"Takk. Jeg er fashionistaen mellom oss to av en grunn. Uansett, har du valgt din egen kjole ennå?," spurte Clara meg.
"Eh, om det! Jeg lette gjennom klesskapet mitt og fant ingenting fornuftig å ha på meg," tilsto jeg mens jeg bet meg i leppen.
Clara så ikke overrasket ut over ordene mine. Hun gikk til hjørnet av rommet sitt, tok frem en handlepose og rakte den til meg. "Jeg forventet det fra deg siden du ikke har noe sosialt liv. Uansett, jeg kjøpte denne kjolen til deg for en stund siden fordi jeg visste at en tid som denne ville komme. Gå videre og sjekk ut kjolen," oppfordret Clara meg.
Jeg åpnet handleposen og tok først ut et par røde hæler, deretter en rød veske og til slutt en kjole pakket i en gjennomsiktig pakke. Som et barn som åpner en julegave, åpnet jeg ivrig plastpakken.
Inne i pakken var den vakreste kjolen jeg noen gang har sett. Kjolen var lavafarget. Den var stroppeløs og helt ryggløs med et dypt snitt foran.
"Hva synes du om kjolen?" spurte Clara.
Jeg kastet meg over henne og klemte henne tett. "Tusen takk!"
"Du er velkommen. Vi har ikke mye tid å kaste bort lenger. Tretti minutter har allerede gått. Gå og ta en dusj og kom tilbake hit så jeg kan hjelpe deg med sminken," beordret Clara.
Jeg nikket til henne før jeg plukket opp skoene og gikk til rommet mitt.
En time senere var vi klare. Jeg kunne nesten ikke kjenne meg selv igjen da jeg så i speilet. Vi bestilte en taxi før vi dro til klubben.
Etter en tjuefem minutters kjøretur ankom vi klubben. Fra bilene som var parkert på parkeringsplassen, til klærne på de få menneskene foran klubben, kunne man vite at dette ikke er en klubb for hvem som helst.
I motsetning til vanlige klubber som vanligvis har lange køer foran, hadde denne ingen. Det sto bare to dørvakter ved døren.
Clara og jeg gikk rett til inngangen av klubben.
"Velkommen, damer. Kan jeg få se kortene deres?" En av dørvaktene spurte oss høflig. Det var første gang. Vanligvis er dørvakter frekke og oppfører seg som om de er viktige.
Clara og jeg tok frem kortene våre og rakte dem til ham. Etter å ha sjekket kortene, lot han oss gå inn.
Klubben var ikke like støyende som de vanlige klubbene vi går til. Baren var på venstre side av klubben, på høyre side var setene. Den hadde også et galleri over som jeg antar var VIP-området. I midten av klubben var dansegulvet.
"Wow, rikmannsklubb. Så organisert," kommenterte Clara, og jeg kunne ikke annet enn å være enig med henne.
Vi gikk bort til baren.
"God kveld, damer, hva vil dere ha å drikke?" spurte en av bartenderne oss.
"Jeg vil ha en shot med Mila Tequila," bestilte Clara.
"Jeg vil ha en energidrikk uten alkohol," bestilte jeg. Jeg vil ikke bli full i kveld og møte konsekvensene i morgen. I morgen er min første dag på jobben, og jeg vil at alt skal gå glatt.
Drikkene våre ble servert, og vi bestemte oss for å drikke dem før vi gikk til dansegulvet.
"Unnskyld meg, vakre damer. Har dere noe imot at jeg slår meg ned med dere?" spurte en dyp stemme bak oss, og vi snudde oss begge samtidig.