Kapittel 4
Lisa POV
"Så, fortell meg, hvordan gikk intervjuet med de heteste milliardærtvillingene i verden?" spurte Clara med en gang jeg kom inn i leiligheten.
"Hei til deg også!" Jeg vinket til henne og satte meg i sofaen.
"Spar hilsenen til senere. Jeg skjønte ikke at du skulle til A og A enterprise før du dro. Hvis ikke, ville jeg ha fulgt med deg. Så, fikk du se en av tvillingene?" spurte Clara ivrig. Hun forlot stedet hun sto og satte seg ved siden av meg.
"Ja, jeg møtte Aspen. Han gjorde intervjuet med meg!" fortalte jeg henne.
"Ahhh!" utbrøt Clara som en liten ekorn. "Jeg kan ikke tro at du møtte milliardærforelskelsen min. Hvordan hørtes stemmen hans ut? Er han like kjekk som på bildene på nettet?" spurte Clara.
"Du kommer til å drepe meg med så mange spørsmål. Ja, han er kjekk!" sa jeg.
Jeg lukket øynene i noen minutter og husket øyeblikket på intervjuet. Den søte stemmen hans og hvordan jeg følte da han holdt hånden min.
"Hvorfor smiler du med øynene lukket? Jeg håper du ikke tenker på forelskelsen min?" spurte Clara mens hun dyttet meg.
"Nei, jeg bare husket noe!" løy jeg.
"Hva enn som får deg til å sove om natten," sa Lisa.
"Jeg forteller sannheten!" sa jeg, og Clara ga meg et ansiktsuttrykk.
"Så, hvordan gikk intervjuet?" spurte Clara.
"Det gikk bra!" svarte jeg enkelt.
"Bare bra?" spurte Clara.
"Ja, bare bra. Jeg tror ikke jeg får jobben, så jeg kan like gjerne ikke snakke om det!" svarte jeg henne.
"Hvorfor tror du at du ikke får den? Jeg er sikker på at du er kvalifisert for jobben. Du er pen, du er smart og du har også arbeidserfaring. Så vær så snill, fortell meg hvorfor du tror du ikke får jobben?" spurte Clara.
"Vel, det er andre damer som er mer kvalifiserte enn meg og penere!" svarte jeg. Jeg lot med vilje være å nevne hvordan jeg stirret og også fallet.
"Tull! Så hva om de andre jentene er finere? Bare tro og ha selvtillit på at du får jobben, og jobben vil bli din. Det er tiltrekningsloven. Jeg hater hvordan du nedvurderer deg selv noen ganger!" skjelte Clara meg ut.
"Jeg vet det, det er bare at..." begynte jeg å si, men så ble jeg avbrutt av summingen fra telefonen min.
Jeg tok ut telefonen fra vesken min og sjekket hvem det var. Jeg rynket pannen da jeg så at det var et nytt nummer. Jeg får vanligvis ikke samtaler fra nye numre. Likevel bestemte jeg meg for å svare.
"Hallo?" sa jeg da jeg svarte på telefonen.
"Hallo, god ettermiddag. Snakker jeg med frøken Lisa Thomas?" hørte jeg den kjente stemmen spørre gjennom telefonen. Øynene mine åpnet seg umiddelbart, og jeg reiste meg med telefonen fortsatt ved øret.
Da Clara så reaksjonen min, reiste hun seg også og spurte meg hvem det var ved hjelp av tegnspråk.
"Hallo, er du fortsatt der?" hørte jeg stemmen til Aspen spørre gjennom telefonen igjen. Av sjokk hadde jeg glemt at jeg ikke svarte ham.
"J-Ja, det er jeg," stammet jeg.
"Bra. Det er Aspen fra A og A Enterprises. Jeg ringer for å informere deg om at du har blitt valgt til jobben. Kan du komme til kontoret i morgen klokka 9?" spurte Mr. Aspen.
Jeg klarte ikke å svare ham fordi hjernen min allerede var frosset.
"Jeg fikk jobben?" Det var det eneste som kvernet i hodet mitt.
"Frøken Thomas?" Aspen ropte og rev meg ut av min mentale fryse.
"Beklager, sir. Jeg kan være der klokka 9," svarte jeg på spørsmålet hans fra tidligere.
"Bra, vi sees i morgen da. Ha en fin dag!" sa Aspen og la på.
Med en gang han la på, slapp jeg telefonen på gulvet og skrek.
"Hvorfor skriker du? Hvem var du på telefon med?" spurte Clara rastløst.
"Jeg fikk jobben," sa jeg enkelt til henne.
"Hva mener du med at du fikk jobben?" spurte Clara, og så forvirret ut.
"Intervjuet. Jeg fikk jobben!" forklarte jeg til Clara.
Clara skrek også og klemte meg. Vi fortsatte å skrike og klemme hverandre. Etter noen minutter slapp vi taket i hverandre.
"Jeg sa jo at du kom til å få jobben, gjorde jeg ikke?" påpekte Clara.
"Det gjorde du!" svarte jeg og klemte henne. Jeg er virkelig heldig som har Clara i livet mitt. Hun er min støttespiller.
"Så når ville de at du skulle begynne å jobbe?" spurte Clara.
"I morgen!" svarte jeg.
"I morgen?" Det er raskt, men hva kan man forvente fra et toppselskap som det? Uansett, jeg kan ikke tro at min venn nå er assistent for milliardærtvillingene!" sa Clara med et stort smil om munnen.
Jeg kan ikke tro at de valgte meg for jobben når det var andre perfekte kandidater. Apropos de andre damene, jeg husker at dette betyr at jeg trenger en ny kontorgarderobe.
"Hva er det med ansiktsuttrykket?" spurte Clara da hun la merke til det bekymrede uttrykket mitt.
"Jeg trenger en ny kontorgarderobe, men jeg har ikke råd til det!" sa jeg til henne. Pengene er virkelig knappe for meg for øyeblikket.
"Du trenger ikke bekymre deg for det. Du kjenner vennen min Shawn, ikke sant?" spurte Clara, og jeg himlet med øynene. Shawn er Claras homofile venn. Jeg hadde en gang et crush på ham før jeg fant ut at han var homofil. Jeg ble knust i et sekund.
"Ja, jeg husker ham. Hva med ham?" spurte jeg henne.
"Han jobber i denne butikken som selger businessantrekk. Vi kan spørre ham om han kan gi deg klærne på kreditt, slik at du kan betale når du får din første lønn," foreslo Clara.
"Det ville vært et godt råd, bortsett fra at jeg ikke vet hvor mye de kommer til å betale meg. Jeg tror ikke det er lurt å begynne å ta opp kreditt med det," forklarte jeg til Clara.
"Å, vær så snill. Jeg er sikker på det. Selskapet er kjent for å være veldig sjenerøse med de ansattes lønninger," påpekte Clara.
"Ok, hvis du sier det. Men hvis planen slår feil, er det på deg," sa jeg.
"Greit!" sa Clara og tok opp telefonen for å ringe Shawn.