Kapittel 3
Aspen POV
Hvis jeg sier at jeg ikke er sliten, så lyver jeg. Jeg nektet egentlig å gjøre dette intervjuet, men Asher lurte meg til det.
Damen som er her for intervjuet gir meg hodepine. En av dem erklærte sin udødelige kjærlighet til meg. Som om. Jeg hadde tidligere instruert fru Nathan om å advare damene om å oppføre seg ordentlig, men jeg antar at advarselen falt for døve ører.
"Fru Nathan, hvor mange er det igjen?". Jeg spør henne om listen. Hvis det er mange igjen, vil jeg flytte resten av intervjuene til i morgen.
"Bare to igjen," svarte hun.
Jeg sukket av lettelse; "du kan sende inn den neste!".
Et minutt senere åpnet døren seg og en dame kom inn.
"Du må tulle med meg!". Jeg bannet innvendig da jeg så hva hun hadde på seg. Skjørtet hennes er så kort at jeg er sikker på at hvis hun bøyer seg, vil man kunne se undertøyet hennes. Hun har også på seg en blazer uten skjorte under, så hele kløften hennes er synlig.
Damen gikk sakte mot bordet.
"God morgen, Mr. Hudson!". sa damen og trutmunnet. Jeg lurer på hvem som har løyet til jenter og sagt at de ser søte ut når de trutmunner.
"Takk, frøken, vær så snill og sett deg!". sa jeg høflig.
Damen lo; "Å, Mr. Hudson, du kan kalle meg Stacy."
"Riktig, Stacy, kan jeg få CV-en din?". spurte jeg.
Stacy reiste seg og gikk mot meg. Hun kom og sto rett ved siden av meg.
"Hva gjør du?". spurte jeg og prøvde å holde stemmen rolig.
"Å, Mr. Hudson, du er en mann og jeg er en pen dame. Vi er helt alene på dette kontoret. Vi kunne gjøre bedre ting enn intervjuet. Du skjønner hva jeg mener, ikke sant?". Stacy sa med en stemme som hørtes ut som en kvalt høne. Hun begynte å stryke meg på ryggen.
På dette tidspunktet er jeg rasende. Jeg hater det når en dame gjør tilnærmelser mot meg. Jeg liker alltid å velge mine kvinner selv.
"Vennligst flytt deg bort fra meg!". beordret jeg, men hun gjorde det motsatte. Hun prøvde å sette seg på fanget mitt, men jeg dyttet henne bort.
Jeg trykket på sikkerhetsknappen, og på kort tid kom to sikkerhetsvakter inn på kontoret mitt.
"Vennligst dra denne damen ut av bygningen min!". beordret jeg.
Puff noen damer!
Etter noen minutter åpnet døren seg og en annen dame kom inn. Bare ved å se på henne, visste jeg at hun ikke var som damen som nettopp gikk ut. Hun har på seg en langermet chiffonskjorte, svarte bukser og svarte dekkede sko. Hun ser mer ut som en student enn noen som er her for et jobbintervju. Hun har også et uskyldig utseende som fanget min oppmerksomhet.
Jeg la merke til at hun også er tapt i sin egen verden mens hun ser rundt på kontoret. Jeg tror ikke hun har lagt merke til meg. Det er ganske motsatt av de andre damene som hele tiden stirret på meg.
"Jeg er sikker på at du er her for intervjuet og ikke for å stirre på kontoret!." sa jeg til henne. Hun så nå på meg. Hun fortsatte å stirre på meg som om hun analyserte meg.
"Ta et bilde, det varer lenger." Jeg smiler til henne. Det er ikke noe nytt for meg å bli stirret på av damer hele tiden.
"Jeg beklager, Mr. Hudson, jeg mente ikke å stirre!" Hun unnskyldte seg ydmykt med en sterk stemme.
"Ingen grunn til å beklage, og vær så snill å kalle meg Aspen. Mr. Hudson er bestefaren min," sa jeg til henne.
"Er det slik at du elsker å stirre på ting, eller finner du meg bare attraktiv?" spurte jeg henne da jeg ikke fikk noe svar, men la merke til at hun fortsatt så på meg.
"S- Beklager..." stotret hun med hodet bøyd.
"Det går bra. Du kan komme frem og sette deg." Jeg pekte på en av stolene foran meg.
Hun gikk sakte mot meg, og før jeg visste ordet av det, falt hun i bakken. Jeg reiste meg straks og skyndte meg bort til henne.
"Frøken Thomas, er du ok?" spurte jeg mens jeg rakte henne hånden min.
"Jeg har det bra!" sa hun flaut mens hun la hånden sin i min. Idet hun rørte ved hånden min, føltes det som om jeg aldri ville slippe den igjen. Det føltes så riktig.
Da jeg hjalp henne opp, nektet hun å se på meg og holdt hodet bøyd. Jeg la hånden min på kinnet hennes og løftet forsiktig hodet hennes for å se på meg.
"Er du sikker på at du har det bra?" spurte jeg henne med en veldig rolig stemme.
Hun nikket uten å si noe. Jeg slapp ansiktet hennes og ledet oss til en sofa. Jeg tok imot CV-en hennes og stilte noen spørsmål.
"Vel, frøken Thomas, det var alt. Jeg gir deg en telefon hvis du får jobben," sa jeg til henne.
"Ok, sir!" svarte hun og gikk.
Etter at hun gikk, pustet jeg ut en pust jeg ikke visste jeg holdt.
Jeg er så spent på at jeg møtte noen som henne. Hun er stille, underdanig og har et uskyldig utseende. Akkurat den rette personen min bror har lett etter.
Tvillingbroren min og jeg er begge dominerende og deler vanligvis én kvinne. Vi har lett etter en perfekt underdanig for oss selv en god stund nå. Og jeg tror jeg har funnet den rette personen for oss.
Jeg plukket opp CV-en hennes og gikk til vårt faktiske kontor i øverste etasje. Jeg møtte Asher sittende ved skrivebordet sitt.
"Hvordan gikk intervjuet? Klarte du å velge personen til jobben?" spurte Asher meg.
"Jeg tror det, og ikke bare det, jeg tror jeg kanskje har funnet oss en ny underdanig," slapp jeg bomben.
Asher stoppet det han holdt på med og stirret på meg.
Jeg la fra meg CV-en hennes slik at han kunne sjekke det grunnleggende om henne.
"Er du sikker?" spurte Asher meg.
"Det er jeg. Hun ser så uskyldig ut, har en søt stemme, er sjenert og mye mer. Hun er en naturlig født underdanig," sa jeg mens jeg plukket opp bildet hennes igjen.
"Hvis du sier det, så. Inviter henne i morgen slik at jeg kan se selv. Så bestemmer vi derfra," sa Asher.
Jeg nikket til ham og plukket opp kontortelefonen for å ringe nummeret på Lisas CV. Etter tre ring, tok hun telefonen.