Kapittel 2
Lisas synsvinkel
Alle som sitter her ser ut som de er klare for en fotoshoot for Dagens Næringsliv. Plutselig følte jeg meg skamfull over antrekket mitt. Jeg burde ha forberedt noe bedre. Men igjen, jeg har ikke noe antrekk som kan matche det disse damene har på seg.
Jeg beveget meg sakte inn på kontoret og satte meg ned. Damen som satt nær meg flyttet seg bort som om hun var redd for at jeg skulle smitte henne med en slags sykdom.
Bortsett fra at de andre damene i rommet var pent kledd, hadde noen av dem på seg svært avslørende klær som fikk meg til å lure på om de var her for et jobbintervju eller noe annet.
Jenta som satt rett overfor meg hadde på seg et veldig kort draktskjørt og en svart blazer uten noe under, slik at brystene hennes var synlige.
Et minutt etter at jeg hadde satt meg ned, kom en middelaldrende kvinne, profesjonelt kledd, inn på kontoret.
"God morgen, damer. Velkommen til A og A Enterprises. Mitt navn er Jennifer Nathan. Jeg er sekretær for administrerende direktørene i dette selskapet!" Kvinnen introduserte seg før hun fortsatte å snakke; "Hver og en av dere er her for intervjuet til stillingen som personlig assistent for administrerende direktørene. Vær så snill å oppføre dere eksemplarisk under intervjuet, og prøv heller ikke på noen måte å forføre direktørene. Er jeg klar?" spurte fru Nathan, og vi nikket alle.
Jeg måtte nesten le da hun sa den siste delen. Hvorfor skulle noe slikt annonseres i en introduksjon? Men kanskje direktørene er lei av damer som kaster seg over dem. Dømt etter måten noen av jentene er kledd på, virker det som om det er deres eneste formål med å komme hit.
"Ok, hvis det ikke er noen spørsmål, starter intervjuet nå. Vi skal gå inn i henhold til hvordan dere sitter." Fru Nathan instruerte og vinket den første damen inn på det indre kontoret.
Bare flott! Jeg må være den siste personen. Innen det er min tur, er jeg veldig sikker på at direktørene allerede har gjort sitt valg.
Den første damen kom ut etter bare noen få minutter. Selv om hun hadde et nøytralt uttrykk i ansiktet, så hun litt rystet ut.
Og etter henne fortsatte damene på rekke og rad å gå inn på kontoret. Overraskende nok tok det ikke lang tid før de kom ut igjen.
Da det var turen til damen overfor meg, måtte sikkerheten tilkalles for å dra henne ut av kontoret fordi hun visstnok ikke hadde fulgt sekretærens advarsel og prøvd å forføre direktørene.
Snart var det min tur til å gå inn. Jeg begynte umiddelbart å føle meg nervøs. Med skjelvende ben gikk jeg inn på det indre kontoret. Jeg kom inn på kontoret og ble overrasket over hvor stort og romslig det var.
"Det er større enn rommet mitt," tenkte jeg for meg selv mens jeg så meg rundt.
"Jeg er sikker på at du er her for intervjuet og ikke for å stirre på kontoret!" sa en hes stemme, noe som fikk meg til å se rett frem.
Bena mine holdt nesten ikke da jeg stirret på mannen som satt foran meg. Han ser ut som en av de greske gudene jeg pleide å lese om.
Kjeven hans er skarpt formet, noe som gir ham et alfa-mann-utseende, og håret hans er pent gredd på en måte som gjør at jeg vil kjøre hånden gjennom det. Dressen hans passet perfekt til den muskuløse kroppen hans. De første tre knappene på skjorten hans var åpne, noe som distraherte meg enda mer.
Plutselig føles ikke kontoret like romslig som før.
"Ta et bilde, det varer lenger." Mannen sa med et smil om munnen.
"Jeg beklager, Mr. Hudson, jeg mente ikke å stirre!" Jeg unnskylder meg. Jeg vil ikke bli eskortert ut av bygningen av sikkerhetsvaktene. Selv om jeg ikke får jobben, vil jeg i det minste forlate med stoltheten i behold.
"Ingen grunn til å beklage, og vær så snill å kalle meg Aspen. Mr. Hudson er min bestefar." Mannen sa til meg.
Så han er Aspen. Den hyggelige tvillingen. Jeg vet ikke mye om tvillingene, men min leieboer er besatt av kjendisnyheter og deler alltid alt med meg selv om jeg ber henne la være. Hudson-tvillingene, kjent som milliardær-tvillingene, lever vanligvis et lavmælt liv, og det finnes ikke mye informasjon om dem.
Da jeg søkte på intervjuet, søkte jeg opp informasjon om dem slik at jeg kunne være forberedt på å svare på spørsmål som kunne komme. På nettet fant jeg flere blogger som refererte til Aspen som den hyggelige tvillingen, mens Asher er den hensynsløse.
Kanskje det er sant, og det er derfor Aspen holder intervjuet siden han er den hyggelige.
"Er det slik at du liker å stirre på meg, eller synes du bare jeg er attraktiv?" Aspen spurte og brakte meg ut av tankene mine. Jeg hadde ikke innsett at jeg fortsatt stirret på ham.
"S- Beklager.." stammet jeg med hodet bøyd. Med måten jeg har oppført meg så langt, får jeg sikkert ikke denne jobben.
"Det går fint. Du kan komme frem og sette deg." Aspen sa og pekte på en av de to stolene foran ham.
Jeg gikk sakte mot stolen. Men så bestemte den klønete siden av meg seg for å slå til. Og akkurat slik fant jeg meg selv på vei mot gulvet.
Det er offisielt, jeg får ikke denne jobben.
Aspen reiste seg fra stolen og skyndte seg til min side. "Miss Thomas, er du ok?" spurte han mens han rakte ut hånden for å hjelpe meg opp.
"Jeg har det bra!" svarte jeg pinlig berørt mens jeg tok hånden hans. Så snart hånden min rørte ved hans, holdt jeg nesten på å slippe taket på grunn av den intense følelsen jeg nettopp følte. Det var som om en strøm gikk gjennom oss. Jeg vet ikke om jeg var den eneste som følte det.
Aspen hjalp meg opp på beina. Jeg kunne ikke se på ham og holdt hodet bøyd mot bakken.
Aspen la hånden på haken min og løftet ansiktet mitt slik at jeg så på ham. Jeg skalv da jeg kjente den kalde håndflaten hans mot ansiktet mitt.
"Er du sikker på at du er ok?" spurte Aspen meg.
Jeg svelget hardt og nikket. Jeg kunne ikke svare ham fordi jeg ikke fant stemmen min. Hans nærhet og berøring på ansiktet mitt rotet til hjernen min.
Aspen slapp ansiktet mitt og ledet oss til sofaen i hjørnet av kontoret. Jeg ga ham CV-en min, og han stilte meg noen spørsmål.
"Vel, Miss Thomas, det var alt. Jeg vil ringe deg hvis du får jobben." sa Aspen.
"Ok, sir!" sa jeg med et lite smil og forlot kontoret.
Jeg var fortsatt fortumlet over det som skjedde på kontoret, så jeg la ikke merke til noe annet da jeg forlot bygningen.
Jeg tok en taxi og dro rett hjem. Så snart jeg kom inn i leiligheten, møtte jeg Clara som ventet på meg med et stort smil om munnen.
"Så fortell meg, hvordan gikk intervjuet med de heteste milliardærtvillingene i verden?"