Kapittel 1
Lisas POV
"Faen! Nå er jeg virkelig ille ute!" utbrøt jeg da jeg så på klokka.
Den var allerede halv ni, og jeg hadde et jobbintervju klokka halv ti. Jeg hadde bare en time.
Jeg tok en rask dusj og tok på meg det første jeg fant i klesskapet. Deretter skyndte jeg meg ut av rommet med CV-en i hånden.
"Hei Lisa, hvorfor haster du ut som om du blir jaget av en demon fra drømmen din?" spurte Clara, min samboer.
"Hei Clara. Jeg har et intervju klokka ni, og jeg er nesten for sen! Snakkes senere. Ønsk meg lykke til!" sa jeg i full fart og løp ut av huset. Jeg var heldig nok til å finne en taxi med en gang jeg kom ut.
"Hvor skal du, frue?" spurte taxisjåføren.
"A og A hovedbygning. Vær så snill, kjør fort. Takk!" sa jeg mens jeg begynte å be stille om at jeg skulle rekke frem i tide.
Jeg trenger virkelig denne jobben. Jeg har vært arbeidsledig i omtrent fem måneder nå. Det er en god ting at jeg har sparepenger å bruke, ellers ville jeg vært på gata nå. Min forrige sjef sparket meg fordi forloveden hans ba ham om det.
Teit grunn, jeg vet. Jobben var flott, inkludert lønnen. Jeg var glad for at jeg endelig hadde livet mitt på rett spor. Faktisk planla jeg å flytte inn i en ny leilighet ved slutten av året. Men så, ut av det blå, ble jeg sparket uten noen grunn.
Jeg har alltid prøvd mitt beste for å være en god assistent for min tidligere sjef. Så da han sparket meg og jeg ba om en forklaring, var det eneste jeg fikk høre at forloveden hans ville ha meg ut av bildet. Fordi ifølge henne, er jeg for attraktiv til å være personlig assistent.
Jeg var sjokkert da jeg hørte grunnen. Jeg vet at jeg ikke er stygg, men jeg er ikke så hot at jeg kan anses som en distraksjon eller noe. Til slutt konkluderte Clara og jeg med at sjefens forlovede bare ville beskytte sitt territorium og kvitte seg med alle hun anså som en mulig trussel mot forholdet deres.
"Frue, vi er fremme!" annonserte taxisjåføren og rev meg ut av tankene mine.
"Takk!" sa jeg mens jeg betalte ham og gikk ut av taxien.
Jeg så på klokka og sjekket tiden. Den var kvart over ni. Det betyr at jeg har femten minutter før intervjuet starter.
Jeg sto et øyeblikk og stirret på den fantastiske bygningen til A og A. Bygningen var formet som bokstaven A. Det er en ti-etasjes bygning laget av glass. Året da bygningen ble ferdigstilt, ble den kåret til en av de unike bygningene i verden.
Etter å ha stått og stirret målløs på bygningen i noen minutter, husket jeg at jeg var der for et intervju. Jeg gikk mot inngangen. Den hyggelige sikkerhetsvakten ved døren hilste meg da jeg gikk inn i bygningen.
Jeg tok et dypt pust mens jeg stirret på interiøret i bygningen. Ærlig talt ser det mer ut som et femstjerners hotell enn en kontorbygning. Bygningen til det tidligere selskapet jeg jobbet for ser for kjedelig og utdatert ut i forhold til denne.
"Jeg vet at du aldri har sett en så vakker bygning i hele ditt liv, men vær så snill, du kan lukke munnen nå!". Noen sa ved siden av meg.
Jeg så opp og la merke til damen i resepsjonen for første gang. Jeg var så blendet av bygningen da jeg kom inn at jeg ikke hadde lagt merke til henne. Resepsjonisten ser ut som den typen person du faktisk forventer å møte her. Strøken og korrekt. Hun er vakker med langt blondt hår som er satt opp i en hestehale. Hun har på seg en rosa blazer med "Kylie" som jeg antar er navnet hennes skrevet på den. Hun har også på seg sminke som komplimenterer ansiktet hennes.
"Vet du hvordan du gjør noe annet enn å stirre?". Kylie, resepsjonisten, spurte meg med et kjedelig uttrykk i ansiktet.
"Jeg beklager. Jeg er bare fascinert av bygningen!" fortalte jeg henne ærlig med et smil i ansiktet.
"Selvfølgelig er du det. Det er ikke hver dag du får se slike bygninger som jeg er sikker på at dere ikke har i slummen!". Kylie hånte med et uttrykk av avsky i ansiktet.
Jeg så på henne med et stramt smil i ansiktet. Jeg vil ikke gjøre eller si noe som vil sette sjansen min for å få en jobb her i fare.
"Hvilken etasje skal intervjuet holdes i, vær så snill?". Jeg spurte henne høflig, fortsatt med et smil i ansiktet.
"Vi rekrutterer ikke rengjøringspersonell for øyeblikket." svarte Kylie. Jeg er ikke sikker på om hun hørte spørsmålet mitt eller ikke.
"Jeg er ikke her for en rengjøringsjobb. Jeg er her for å søke på stillingen som personlig assistent for administrerende direktør." forklarte jeg til Kylie.
Kylie stirret på meg i et minutt før hun brast ut i latter. "Du? Ingen sjanse for at du får jobben." sa Kylie før hun fortsatte å le.
"Kan du fortelle meg etasjen, vær så snill?". Jeg spurte utålmodig. Jeg vil virkelig komme meg videre fra henne, ellers vil jeg bli tvunget til å si noe som vil sette meg i store problemer.
"Ta det med ro, tiger. Det er i åttende etasje. Ikke si at jeg ikke advarte deg!". mumlet Kylie.
"Takk for advarselen, men jeg tror ikke jeg trenger den!" sa jeg og med hodet hevet, gikk jeg mot heisen. Heldigvis for meg var heisen tom, og jeg klarte å samle meg selv før jeg nådde åttende etasje.
Når jeg gikk ut av heisen, var jeg forvirret over hvilken retning jeg skulle gå. Etasjen er tom, og det er ingen skilt å følge.
Men så var jeg heldig å møte en mann som jobber her i selskapet. Han viste meg ikke bare retningen til intervjustedet, men fulgte meg dit selv.
"Her er vi!". sa mannen da han stoppet foran en dobbeltdør.
"Takk for hjelpen!". Jeg satte pris på det.
"Ingen årsak. Jeg er glad jeg kunne hjelpe en jomfru i nød!". Mannen blunket til meg, noe som fikk meg til å rødme.
"Takk igjen. Jeg går inn nå." sa jeg.
"Selvfølgelig. Lykke til! Du vil trenge det." sa mannen og gikk.
Jeg tok et dypt pust og dyttet opp dobbeltdøren.
Når døren åpnet seg, skjønte jeg hvorfor Kylie tidligere hadde ledd og hvorfor hun også antok at jeg var her for rengjøringsjobben.