Kapittel 5 En å elske en å misbruke
Kapittel 5.
Alisons perspektiv.
Valerie og jeg kommer stormende inn på kjøkkenet i en latterkrampe, jeg har nettopp møtt denne jenta og jeg elsker henne allerede. Hun minner meg så mye om Emily. Entusiastisk, sprudlende og alltid glad. De ville ha kommet godt overens, tenker jeg for meg selv, mens en plutselig følelse av sorg dekker meg når jeg husker at hun ikke er med meg lenger.
"Hvem er du?" spør Valerie rett ut og fanger oppmerksomheten min. "Jeg mener ikke å være frekk, men de har brakt mange jenter tilbake gjennom årene, og vanligvis er de tilgjengelige for de umatede hannene i flokkens hus. Alfa Evans lar dem bo fritt i flokkens hus og tar seg av dem mens de jobber for krigerne." Hun ser ned i gulvet mens hun snakker. "Men jeg hørte Alfaen instruere hannene om å ikke røre deg, og han virket superglad i dag, noe som har vært sjeldent i det siste." Hun smiler og jeg ser forvirret på henne.
"I byen min er det legender om ulvene, så jeg gikk ut for å lete etter dem. Er du en ulv?" spør jeg forsiktig og venter på svaret hennes.
"Ja, faren min var den siste betaen, jeg tok hans plass i fjor," sier hun stolt. "Vel, jeg var foreldreløs, og betaen adopterte meg som baby. Ærlig talt, jeg hater beta-jobben," sier hun mens stoltheten forsvinner.
"Hva er en beta?" spør jeg forvirret, uten å egentlig forstå.
"En beta er den nestkommanderende etter Alfaen," forklarer hun. "Hvis Alfaen er borte eller opptatt, kan betaen tre inn og ta avgjørelser for flokken." Hun går bort til kjøleskapet og trekker ut flere typer kjøtt og ost.
"Hvordan er Alfaen?" spør jeg stille, nervøs for å være for nysgjerrig.
"Han er fantastisk," svarer hun mens et smil krysser ansiktet hennes. "Han er lojal mot flokken og har virkelig fulgt i farens fotspor. Han er den søteste fyren jeg noensinne har møtt, og en fantastisk Alfa. Han har tatt vare på oss alle siden han var 16. Han tok over for noen år siden da Alfaen og Luna døde i en ulykke," sier hun stille mens øynene hennes synker og sorg fyller rommet.
"Han hadde nettopp fylt 16 da det skjedde, han tok over Alfa-oppgavene og måtte forsvare tittelen sin ved flere anledninger. Alle trodde han ikke var gammel nok eller moden nok til å være klar til å lede, men han beviste at de tok feil," sier hun og vipper hodet mens hun skjærer osten og legger den på en tallerken. Jeg nikker smilende til henne mens sommerfugler flakser i magen min når jeg hører henne snakke om Alfaen med slik beundring. Kanskje han virkelig ikke er så ille, tenker jeg for meg selv.
Vi gjør ferdig tallerkenen med kjøtt, ost og kjeks, lager en liten salat og setter oss for å spise da tre store menn kommer inn på kjøkkenet og prater med hverandre. Øynene deres fester seg på meg, og kroppen min stivner mens angsten stiger.
"Der er du," sier den høye med et sykelig smil til meg.
"Vi har lett etter litt moro en stund nå, og Emmett sa at du var veldig morsom," sier han og går nærmere meg mens musklene mine spenner seg og jeg ikke kan puste.
"Alfaen har erklært henne utilgjengelig, gutter, beklager," svarer Valerie med en snerten stemme som får meg til å fnise. Vi spiser raskt ferdig mens guttene roter høyt i kjøleskapet. Når vi er ferdige, tar Valerie hånden min og leder meg ut av rommet. Jeg hører dem alle stønne i skuffelse når døren lukkes bak oss.
"Jøss!" sier Valerie og ser på meg med store øyne mens hun ler idet vi går inn i neste rom.
"Dette er storstuen," sier hun. Jeg ser meg rundt og ser flere sofaer rundt i rommet, de fleste vendt mot en stor TV som henger på veggen. Et stort biljardbord står midt i rommet, og det er en nydelig svart bar på siden. Hele rommet er omgitt av store vinduer, gulvene er alle ferskenfargede fliser og de er absolutt fantastiske.
"Det er vakkert," sier jeg mens hun fniser og vi fortsetter å gå gjennom det enorme huset.
"Mange av ulvene i flokken bor i dette huset," forklarer hun mens vi går. "Noen som har blitt forlatt eller foreldreløse, andre er krigere, hushjelpene og kokkene bor også i flokkens hus, det er ærlig talt mest soverom." Hun trekker på skuldrene, og vi fortsetter å gå nedover mange ganger mens Valerie fortsetter å snakke om hvor ulvene sover, og jeg soner ut uten å egentlig følge med.
Det viser seg at Alfaens rom er rett overfor mitt, slik at han kan holde øye med meg. Vi ler og spøker hele tiden mens vi går gjennom huset, og til slutt kommer vi ut til en stor og vakker gårdsplass. Der er det en høy ulvefontene, rundt den står fire store sementpilarer med eføy som vokser oppover dem og små lys strukket rundt toppen, noe som gir det et mystisk preg. Ved bunnen av pilarene er det store rosebusker som blomstrer med fargerike blomster.
"Dette er mitt favorittsted," sier Valerie mens hun går mot steinbenkene. "Jeg elsker å komme hit for å lese og slappe av etter trening," sier hun med et stort smil mens vi setter oss på de store steinbenkene og snakker om våre liker og misliker for å bli bedre kjent med hverandre. Jeg føler en sterk tilknytning til henne, jeg tror vi kommer til å bli veldig nære venner. Snart begynner mørket å senke seg, og hun bestemmer seg for å følge meg tilbake til rommet mitt.
Jeg går gjennom soveromsdøren og tar av meg klærne, lar dem falle til bakken mens en bølge av tristhet skyller over meg. Å møte Valerie fikk meg til å savne Emily enda mer. Tårer renner nedover ansiktet mitt mens jeg går inn på badet og skrur på kranene til dusjen. Jeg stirrer på meg selv i speilet, flytter håret fra ansiktet, øynene mine ser trøtte ut når jeg berører dem forsiktig. Blikket mitt glir ned til merket på halsen min, det har grodd til et arr nå og det er ikke noe blod rundt det lenger. Det var raskt, tenker jeg for meg selv.
Jeg trekker for gardinen og hopper inn i dusjen, lar det varme vannet renne over kroppen min og omslutte meg. Jeg elsker varme dusjer, de får meg alltid til å føle meg så klar og ny, som om vannet vasker bort dagens bekymringer og avslapper både sinn og kropp. Jeg vasker håret mens tankene mine driver tilbake til Emily, jeg lurer på hva hun gjør akkurat nå, jeg håper hun har det bra, tenker jeg for meg selv mens tankene mine flasher tilbake til i går kveld. Det var et høyt, blodisende skrik jeg hørte, jeg håper Alfa Evans kan finne henne. Jeg blir våt bare ved tanken på ham, fy søren, han er het, fortsetter jeg tapt i tanker.
Jeg skyller meg ferdig og stiger ut av det store klofotbadekaret. Griper et håndkle, tørker kroppen og setter håret opp, jeg går ut av soverommet helt naken. Jeg ser den klare måneskinnet gjennom de store vinduene mens en bris blåser inn, får meg til å skjelve og jeg kjenner at brystvortene mine stivner i den kalde luften. Jeg går bort for å lukke vinduet da jeg hører døren åpne seg og Alfaen kommer inn, og jeg smiler søtt til ham.
"Hvordan var dagen din? Viste Valerie deg rundt?" spør han, og jeg nikker som svar. "Det var bra, jeg liker virkelig huset ditt, det er virkelig vakkert. Jeg tok noen av klærne dine, da," sier jeg og peker på kleshaugen i hjørnet av rommet. "Jeg håper det er greit," sier jeg mykt mens hans aura roer kroppen min og får hjerterytmen min til å sakke, han ler. "Jeg skal få Valerie til å ta deg med på shopping i morgen," sier han mens han går bort til meg og åpner buksene sine.
Jeg faller på kne uten å bryte øyekontakt, og vet nøyaktig hva han vil. Buksene hans glir ned, og hans store lem spretter foran meg, allerede voksende, hånden hans går forsiktig inn i håret mitt mens jeg griper rundt ham. Holder ham fast og trekker lengden hans til meg, jeg flikker tungen over hodet hans og erter ham før jeg beveger leppene lenger nedover skaftet hans, får ham til å stønne høyt. Han presser aggressivt, jeg tar ham dypere ned i halsen mens han stønner høyt, fyller munnen min med sin harde lem og hånden hans klemmer rundt halsen min og kveler meg mens han fortsatt tvinger seg lenger.
Føler hans kuk gli ned i halsen min mens hånden hans klemmer hardere og stopper pusten min. Rett før jeg besvimer, løfter han meg opp og bøyer meg over vindusbenken, han knurrer aggressivt mens han trenger dypt inn i meg bakfra, tar meg på sengen mens jeg stønner høyt. Hendene hans på skuldrene mine holder meg stille, trekker meg mot ham med hvert støt som smeller mot meg, jeg føler orgasmen bygge seg opp mens han øker tempoet og jeg bøyer ryggen. Hånden hans griper gjennom håret mitt igjen og trekker hardt mens jeg skriker, elsker følelsen han gir meg. Jeg kjenner beina mine riste mens jeg kommer, skriker høyt og beina svikter. Han trekker meg tett til brystet sitt mens han støter hardere, holder meg på plass. Hendene hans strammer seg rundt huden min og han stønner høyt, jeg føler ham komme inni meg. Han løfter meg opp og legger meg på sengen, kroppen min nummen mens han trekker teppet over meg. Innser hvor utslitt jeg er, lar jeg kroppen slappe av og hører døren lukke seg før jeg lar sinnet gli inn i nattens mørke.