Kapittel 1 En som elsker en å misbruke
Kapittel 1.
Alisons synsvinkel
Emily og jeg sitter på vindusbenken min og ser på nattehimmelen mens vi lytter til ulvene som uler i det fjerne. "Er du spent på i kveld?" spør Emily fnisende med et stort, gledelig smil som bryter meg ut av transe, jeg smiler tilbake mens spenningen fyller kroppen min. "Selvfølgelig er jeg det, jeg har ventet hele måneden på dette!" Hjertet mitt flakser og jeg tar en dyp pust for å prøve å slappe av.
En gang i måneden kommer ulvene nær byen på jakt, du kan høre dem hele natten ule i skogen. Under disse nettene får ingen lov til å forlate hjemmene sine. Det sies at de kommer så nær byen i håp om å finne bortkomne jenter de kan ta med tilbake til flokken som slaver. En annen del av legenden er at de jakter på en make.
Vi har blitt fortalt disse historiene på skolen siden vi var barn, det var ikke trygt å leke ute etter mørkets frembrudd, og under ingen omstendigheter fikk vi lov til å forlate byens grenser. Det har gått rykter rundt i byen om kvinner som går ut i skogen sent på kvelden og tilbyr seg selv til ulvene, og i kveld er det akkurat det vi skal gjøre.
Emily og jeg har vokst opp sammen, hun er min beste venn, familien hennes tok meg inn da jeg ikke hadde noen andre. For noen uker siden var det en brann som ødela foreldrenes hus, og drepte foreldrene hennes. Ødeleggelsen av ulykken har etterlatt Emily i en impulsiv tilstand. Siden da har Emily og jeg planlagt å gå ut for å finne ulvene og historiene vi har hørt om de ville dyrene som venter i mørket.
Så denne måneden, på ulvemånen, skal vi ut i skogen og vente for å se om legendene er sanne, vi har ingenting igjen i denne lille byen for oss lenger. Kanskje vi blir bortført av noen kjekke ulver, tenker jeg drømmende om et liv med et sterkt beist.
Emily har bodd i leiligheten min siden foreldrene hennes døde, vi drar rundt midnatt for å vente på ulvene. Vi går begge ned trappen mens vi ler og snakker om planen vår for i kveld. "Jeg håper de er kjekke!" sier Emily med stjerneøynene mens hun ser opp på et imaginært bilde. "Em, de er beist, selvfølgelig vil de være kjekke. Historiene sier at de ser ut som guder med skjønnhet og styrke," sier jeg med et stort smil.
Vi går inn på kjøkkenet og bestemmer oss for å ta en matbit før vi gjør oss klare til å dra. Jeg går bort til kjøleskapet og tar ut fersken, jordbær, ost, hummus og agurk mens Emily henter litt brød og kjeks fra skapene. Jeg begynner å hakke mens hun henter en tallerken og legger brødet og kjeksen på den.
"Alison?" roper Emily med et spørsmål i stemmen. "Ja?" svarer jeg, og nervene mine stiger mens jeg venter på at hun skal snakke. "Hva tror du vil skje etter at ulvene kommer?" spør hun mykt mens bekymring preger ordene hennes.
"Tror du de vil ta oss? Eller bare forlate oss når de er ferdige? Eller vi kan ende opp døde," sier hun blankt, og hjertet mitt hopper over et slag når jeg innser at jeg ikke har tenkt på det. "Jeg vet ikke," pauser jeg mens jeg tenker for meg selv et øyeblikk. "Jeg antar at ingen av historiene noen gang har sagt hva som skjer etterpå. Ingen av jentene som har dratt, har noen gang kommet tilbake. Så jeg antar at hvis legenden er sann, vil dette være vår siste natt her," sier jeg mykt mens en mørk aura faller over oss.
Hun trekker på skuldrene mens vi ferdigstiller maten på tallerkenen og går bort til sofaen min og slår på TV-en. Vi fortsetter å snakke om i kveld mens vi spiser og lytter til realityshowet som spiller i bakgrunnen. Snart er vi ferdige og jager hverandre opp trappen til badet mitt.
Jeg skrur på dusjen og går inn mens Emily begynner å pusse tennene. Jeg begynner å barbere bena og hører Emily spytte ut tannkremen i vasken. "Hva skal du ha på deg i kveld?" spør hun mens jeg hører kranen slå på og hun skyller. "Hmm, jeg har ikke tenkt på det ennå," sier jeg. "Men jeg har en veldig krydret garderobe vi kan se gjennom," sier jeg i en flørtende tone med et smil.
"Vi kan velge noe ut når vi er ferdige med dusjen," sier jeg mens hun trekker forhenget til side og hopper inn, setter seg ned for å begynne å barbere bena sine også. "Ok!" sier hun lykkelig mens hun tar mangosåpen fra meg fnisende. Jeg reiser meg for å vaske håret mens Emily fortsetter barberingen, snart er jeg ferdig, trer ut på de kalde flisene mens jeg tar håndkleet mitt og tørker meg.
Jeg går til skapet mitt og begynner å hente alle mine blonde-, silke- og frilly-klær og kaster dem på sengen. Noen øyeblikk senere kommer Emily stormende inn med håndkleet viklet rundt hodet. "Ouuu!" hyler hun og løper bort og hopper på sengen. Hun griper en mørk teal one-piece og trekker den opp over kroppen.
"Jeg elsker dette!" sier hun raskt mens hun glir inn i det.
Jeg ler mens jeg tar på meg mitt svarte blonde- og silkestell med tre deler. BH-en er en myk, gjennomsiktig blonde, det samme med trusen som festes til de silkehøye strømpene med små sløyfer på sidene. Jeg står og ser på meg selv i det store speilet mitt, den svarte blonden fremhever min myke, bleke hud perfekt. Jeg trekker på meg en svart kjole med spagettistropper som knapt rekker til knærne.
"Du ser vakker ut," hører jeg Emily si bak meg mens jeg smiler mykt til ordene hennes.
Hun har på seg en hvit kjole over sin en-delte, hun glatter bunnen av kjolen mens jeg tar hendene hennes og får øynene hennes til å møte mine.
"Du ser også fantastisk ut," sier jeg og leder henne tilbake til badet for å starte med hår og sminke. Jeg fletter hennes lange, svarte hår i en fiskebensflette og setter små prestekrage-pinner gjennom det, jeg liner hennes lyse grønne øyne med litt eyeliner og påfører hennes mascara for henne. Deretter hjelper hun meg med å føne håret mitt og flette panneluggen bakover, mens resten av mitt skulderlange blonde hår henger ned og former ansiktet mitt. Til slutt legger vi på litt eyeliner og mascara, jeg legger til en liten mengde blush og rufser håret mitt i speilet før vi går ut.
Vi går ned trappen, tar på skoene våre og griper tepper for å pakke rundt våre små kropper. Vi går ut i den kalde natten, endelig på vei for å vente på ulvene, og hjertet mitt raser av spenning når vi trer gjennom døren.
Natteluften treffer ansiktet mitt og får meg til å skjelve, jeg pakker teppet tett rundt meg mens vi begynner å gå mot utkanten av byen. Det tar ikke lang tid før vi kommer til trelinjen og jeg kjenner hjertet mitt slå raskere mens jeg blir mer spent. Jeg hopper over det lille nettinggjerdet og fanger Emily når hun kommer over etterpå. Vi går inn i skogen når vi hører et høyt ul som bryter i det fjerne og får meg til å rykke til av den voldsomme lyden. Jeg ser tilbake på Emily mens hun hopper mot meg og nynner for seg selv, helt upåvirket av lyden.
"Ok, jeg tror vi bør dele oss nå," sier jeg fast mens Emily stopper rett foran meg.
"Vi velger våre steder og venter på ulvene, etterpå møtes vi her igjen hvis vi ikke blir tatt," avslutter jeg mens jeg pakker ut teppet mitt, klar til å løpe. Hun nikker spent, jeg trekker henne inn for en rask klem før vi skiller lag.
"Jeg elsker deg, Emily," sier jeg med et smil mens hjertet mitt ligger i halsen.
"Jeg elsker deg også, Alison," svarer hun og klemmer meg tett tilbake. Hun slipper taket og holder ansiktet mitt i hendene sine mens et stort smil krysser hennes og hun snur seg og løper inn i mørket, lykkelig fnisende.
Jeg fortsetter å gå og leter etter en lysning for å legge teppet mitt i, det tar ikke lang tid før jeg kaster teppet på bakken og sparker av meg skoene. Jeg trekker kjolen over hodet og lar kulden berøre huden min, noe som får brystvortene mine til å stivne og min opphisselse allerede stiger.
Stående i den kjølige natten, ser jeg opp på månen og tar et dypt pust og inviterer villmarken inn i meg. Jeg legger meg på teppet og ser fortsatt på den intense nattehimmelen mens jeg justerer antrekket mitt. Jeg hører et annet ul bryte gjennom trærne rundt meg, høyere enn det forrige. Hjertet mitt hopper over et slag og jeg kan høre gresshoppene kvitre i gresset, vannet som suser i bekken mens jeg ligger der i kulden og venter. Jeg lukker øynene og prøver å roe det rasende hjertet mitt mens jeg tenker på hva som kan skje. Jeg begynner å høre høye trinn rundt meg når Emilys skrik gjaller gjennom natten, hjertet mitt banker i brystet og gåsehud sprer seg over huden min. Ønsker å gå til Emily, må jeg bruke all min viljestyrke for å la være å løpe.
Det er da jeg ser det. En stor, solid svart ulv, stående over meg med ansiktet noen få centimeter fra mitt, jeg føler den varme pusten hans på meg med tennene blottet mens jeg sliter med å puste. Hans varme tunge slikker opp siden av halsen min og får kroppen min til å skjelve og frykten vasker over meg mens hjertet mitt banker i brystet. Jeg rykker til og får ham til å knurre høyt og slamre kroppen min ned med sine store poter, han dykker ned til skjeden min, hans varme flate tunge flikker over varmen min og får meg til å vri meg.
Jo mer jeg beveger meg, jo hardere holder han meg og graver klørne inn i magen min. Jeg stønner og buer ryggen mens jeg føler tungen hans igjen sveipe inn i meg. Jeg hører Emily skrike igjen, noe som tar meg på sengen, men jeg kan ikke brytes ut av transe mens den vakre ulven fortsetter sin dans. Jeg vrir meg mot ham og han slikker og napper på min hovne knopp. Jeg åpner øynene for å se en nydelig mann med mørkegrått hår stå over meg med et djevelsk smil. Legendene var sanne, tenker jeg for meg selv og føler ingenting annet enn lykke. Dette er akkurat den frigjøringen jeg trengte.