Kapittel 3 Jeg vil ha henne
Følget vårt gikk inn på festen. Vi ble møtt med dempet lys og dunkende musikk som ekkoet fra veggene. Baren bakerst ropte etter min oppmerksomhet.
"Du skylder meg en drink," sa jeg høyt, og avbrøt samtalen til onkelen min. Han sperret opp øynene og så mellom meg og ordføreren.
"Du har helt rett! Det gjør jeg virkelig. Unnskyld meg et øyeblikk. Jeg skal hente en runde med drinker til oss alle sammen med nevøen min, og jeg kommer straks tilbake," sa han. Så snart han snudde ryggen til, skulte han på meg.
"Du vet bedre enn å avbryte meg," sa han med en sur tone.
"Ja, selvfølgelig. Selvfølgelig," sa jeg og viftet ham av. Vi banet oss vei gjennom mengden på vei mot baren og veggen av flasker som reflekterte de lave blå lysene rundt oss. Uten å se på ham, hvisket jeg, "Fortell meg om ballettdanserne."
Nikolai rullet med øynene, men da vi kom til baren, vinket han på en bartender.
Da vi kom nærmere, pustet han ut og snakket uten å møte blikket mitt. "New York er et dyrt sted å bo."
"Selvfølgelig," fnyste jeg.
"Vel, ballett kan betale godt for de erfarne danserne, men for mange av de nyere kan det hende de må supplere inntekten sin," sa han mens han smilte til noen han så ut til å kjenne lenger nede i baren. "Vennen min der nede kjenner en trener fra New York-balletten som har en slags kontrakt med noen av jentene," fortsatte han.
"Forteller du meg at de selger ballettdanserne?" Jeg var klar til å kjøpe den vakre ballerinaen, men jeg var litt overrasket over avsløringen. Bartenderen helte raskt opp to whiskyer etter at Nikolai hadde bestilt. "Her kommer han," mumlet Nikolai før han tok en slurk av drinken sin. "Spør ham selv," fortsatte han.
Mannen sluttet seg til oss i enden av baren. Jeg la merke til den mørke skinnjakken og det bakoverstrøkne håret hans. Det var en gullkjede rundt halsen hans og store ringer på fingrene. Han passet ikke helt inn med de andre gjestenes prakt. Nikolai og mannen lente seg inn for å hviske i hverandres ører mens de latet som om de var gamle venner. Jeg så meg rundt på festen og lurte kort på når underholderne ville ankomme.
"Dax, dette er nevøen min Aleksander, han er interessert i å prøve menyen," sa Nikolai da han introduserte meg. Jeg håndhilste på mannen som het Dax.
"Greit, kom hit hvor det er mer privat, så kan vi snakke mer," sa han med et røveraktig smil. "Jeg må få en drink til ordføreren, jeg stoler på at dere to håndterer dette," sa onkelen min og klappet Dax på skulderen før han gikk tilbake til baren. Dax nikket til meg om å følge etter, og vi smøg oss gjennom mengden til et mørkt hjørne.
"Greit, jeg stoler på onkelen din Nikolai, men jeg må vite at du holder denne informasjonen for deg selv," presset Dax. "Selvfølgelig," trakk jeg på skuldrene, uanfektet. "Hvilke av jentene er du interessert i?" kom han rett til poenget.
"Den som var Odette i kveld." Så snart navnet forlot leppene mine, sukket Dax tungt.
"Hun er det, men det er en dyr fugl, min venn," Dax dro en kjøttfull hånd gjennom håret sitt og pustet tungt ut.
"Du kjenner onkelen min, så du vet at penger ikke er et problem," krysset jeg armene og smalnet blikket mitt. Bare tanken på en natt med den kvinnen drev meg nesten til vanvidd. At jeg kunne sørge for at drømmene mine ble virkelighet, fikk blodet mitt til å brenne av forventning.
"Godt å høre. Greit. Den ballerinaen er tilgjengelig. Jeg skal kontakte håndtereren, og når vi har betalingen, setter vi opp et møte," sa Dax mens han gravde telefonen ut av lommen. "Når?" Ordene strømmet ut av munnen min. Jeg svelget hardt og rettet opp skuldrene for å holde meg rolig. Dax humret, men så over kalenderen på skjermen.
"Hmmm, du kan få henne i kveld hvis du betaler ekstra," Dax så ut til å snakke til seg selv, men hjertet mitt hoppet opp i halsen, og jeg måtte svelge det tilbake. "Avtale, bare si hvor mye, så sender jeg pengene," sa jeg modig. Dax snudde sakte hodet opp for å møte blikket mitt, øynene hans ble nå store. Han så meg opp og ned, tok seg tid til å undersøke meg.
"Du virker ganske seriøs. Normalt kjører vi tester og sjekker folkene før vi tar inn nye, men siden jeg kjenner onkelen din og du er villig til å betale, tror jeg vi har en avtale." Han rakte ut hånden sin. Jeg tok den og tvang meg selv til ikke å vise hvor ivrig jeg egentlig var.
"Hva heter du, da? Jeg skal sende deg informasjonen."
"Aleksander Makalov." Et minutt senere pinget telefonen min, og vi fullførte avtalen. Kroppen min var et inferno av varme, og jeg trengte en drink da dette ble virkelig.
"Vi sender deg instruksjonene for å møte jenta i kveld. Hvis du ser henne på denne festen, ikke snakk om dette høyt eller prøv å unngå henne," rådet Dax. "Spar det til i kveld, ikke sant?" fortsatte han med hevede øyenbryn.
"Det kan jeg gjøre," svarte jeg med et tvunget smil på ansiktet. Akkurat da økte volumet fra mengden. Noen få folk klappet eller ropte da en gruppe på tvers av lokalet kom inn gjennom inngangen.
Danserne var her.
"Hun kan være her," Hunger brølte til liv inni meg, og det var ikke den typen for mat.
"Åh, og Aleksander," Jeg snudde meg for å se på Dax, "Navnet hennes er Rhea," Han blunket og forsvant så gjennom mengden.
Jeg stormet frem så snart han var borte. Lemmer mine beveget seg på egen hånd mot de samlet danserne som nettopp hadde ankommet. Jeg var fylt med utemmet energi ved tanken på å se henne igjen.
Øynene mine skannet hvert ansikt som kom til etterfesten. Hun var ikke her ennå. Jeg fortsatte å lete, men hun dukket aldri opp. En halvtime gikk, og stjernen i showet kom ikke, men så pinget plutselig telefonen min med en melding.
"Dette er tid og sted hvor du skal finne henne. For å ha henne i kveld"
Rhea