Read with BonusRead with Bonus

165

Himmelen bar sorgen godt.

Myke grå skyer drev lavt, tunge av uutslettelig regn, og en stillhet hang over kirkegården som et slør. Vinden rørte seg akkurat nok til å rasle i trærne, og bar med seg en svak duft av liljer, jord, og noe bittersøtt, noe som luktet som avslutninger.

Yalda satt på første...