Kapittel 2 S1 NNF Alice EP 2
Faen. Føttene mine brant.
Det varme tredekket under de bare føttene mine knirket, stønnet og klaget, og jeg angret på at jeg ikke hadde tatt på meg sko. Men nå var det for sent. Døra til huset var ulåst, og røyken puffet opp i lufta som Saturns ringer.
Chad satt i en slitt hagestol som hadde sett bedre dager, og røykte på en sigar.
"Hvor i helvete tror du at du skal, kledd som en hore?" Stefarens dype stemme rumlet, og fikk kroppen min til å stivne. "Og hvor i helvete fikk du tak i det blondegreiene? Jeg kjøpte det ikke til deg. Stjal du det?"
"Nei. Jeg stjal det ikke." Jeg gadd ikke å skjule hånfliret. "Jeg brukte tipsene folk ga meg når jeg jobbet i resepsjonen på treningssenteret eller leverte mat og drikke til bordene deres."
Jeg hadde nesten nådd privatgjerdet som omkranset boblebadet, men jeg var langt nok ute på verandaen til at mannen kunne se meg, og hvis jeg hadde rett, stirret han på rumpa mi.
Sakte snudde jeg meg for å møte blikket hans, og ønsket jeg hadde noe å dekke den nesten nakne kroppen min med, for det var jævlig ubehagelig. For ikke å nevne pinlig, vel vitende om at han hadde sjekket ut både BH-en og trusa mi.
"Hva har du med det å gjøre?" Tennene mine klapret sammen, og ordene kom ut litt slurvete. "Jeg svarer ikke til deg."
"Hva faen sa du?" Han spratt opp av hagestolen, og sendte den krasjende til bakken. "Har du drukket, jente? Har du rotet i sakene mine igjen?"
"Nei. Jeg rørte ikke dritten din."
Helvete, jeg hadde lært første gangen han slo meg at jeg ikke skulle røre sakene hans. Jeg kunne nesten ikke sitte på en uke uten at det brant på rumpa.
"Jeg ble ferdig med skolen i dag, om du hadde glemt det. Og det gjør meg til en voksen. Så jeg trenger ikke å svare til noen."
"Det gjør du faen meg." Han stormet mot meg, og tvang meg til å rygge til rumpa traff treverket på rekkverket. "Alt du har, har jeg gitt deg. Så ja, du svarer til meg."
Nå hadde jeg virkelig gjort det.
Jeg hadde hisset ham opp før han rakk å bli dritings.
"Beklager, Chad. Du har rett." Jeg gned armene mine for å få litt varme. "Jeg skulle bare slappe av i boblebadet. Det er alt. Helt ærlig."
Mannens øyne gled over den blottede huden min, og ble hengende ved de små, harde brystvortene mine.
Et svakt smil trakk i munnvikene hans. Det var et smil jeg hadde sett altfor ofte, et av selvtilfredshet. Han var fornøyd med noe, men jeg var ikke sikker på hva det var.
"De brystvortene jobber hardt," sa han, og brøt den ubehagelige stillheten mellom oss med enda mer urovekkende dritt.
Kunne dette bli mer pinlig?
Vel, faen, med ham var det et ladet spørsmål.
"Har du ikke noe bedre å gjøre enn å stå her og svette ræva av deg?" Smilet hans ble bredere, og bekreftet mistanken min om at mannen faktisk nøt ubehaget mitt.
Han tok ikke feil.
Jeg hadde noe bedre å gjøre.
Faktisk hadde jeg en liste over ting jeg heller ville gjøre enn å stå her halvnaken, svettende foran ham.
Øverst på den listen var å gå på folkehøgskole og ta sommerkurs, men det ville aldri skje—ikke i en million år med mindre drittsekken lå seks fot under jorda.
Nei, sir. Ikke med måten mannen hadde slått meg, og etterlatt et håndavtrykk på en av rumpeballene mine bare for å foreslå det.
Nei. For dyrt, sa han.
Dessuten hadde han planer for meg—planer han ville dele når han var klar for det.
"Jeg... ehm..."
Tydeligvis hadde varmen stekt hjernen min, og gjort det vanskelig å formulere en sammenhengende tanke, for ikke å snakke om en setning. "Jeg skulle b-b-bare—"
"Bare hva?" Ansiktsuttrykket hans ble hardt, uleselig. "Fortell meg, lille jente, og ikke lyv. Hvem faen skulle du møte i den 'knull meg'-BH-en og trusa?"
Okei, kanskje jeg snakket for tidlig.
Kanskje dette kunne blitt mer pinlig, og som flaks ville det ha det, så ble det nettopp det.
"Boblebad. Husk det. Og alene." Ordene falt ut av munnen min, men jeg stoppet ikke der. "Jeg skulle bare ta hånd om noen saker."
"Hvilke saker?" Det høyre øyenbrynet hans hevet seg i spørsmål.
"Den typen som ikke angår deg," snappet jeg, og angret ordene så snart de forlot munnen min. Og det var virkelig ikke hans sak. "Kan ikke en jente få litt privatliv?" Jeg hadde planlagt å ta saken i egne hender etter den dritt dagen jeg hadde hatt.
"Uteksaminert eller ikke..." Han lukket gapet mellom oss. "Jeg minner deg om at alt du gjør, hvert åndedrag du tar, og hvert ord du sier er min sak. Du bor under mitt tak. Forstår du meg?"
Mannens varme pust—med duft av mint, et hint av kaffe, og en antydning av whisky—blåste over ansiktet mitt, og jeg ville lukke øynene og lene meg mot ham.
Men det gjorde jeg ikke fordi jeg var en feiging.
Nei. I stedet sto jeg der skjelvende, stirret inn i hans iskalde blikk.
"Jeg sa, 'Forstår du meg?'"
Mannens hånd grep rundt nakken min, og han trakk meg nærmere, formet kroppen min mot hans. Brystet mitt presset mot den solide veggen hans utgjorde. Varmen som kom fra kroppen hans var berusende, det samme var duften av parfymen hans—noe med et hint av sandeltre.
Kroppen min skalv, men ikke av frykt. Nei, jeg var langt fra redd. Faktisk var jeg varm og våt mellom bena. Jeg hadde ikke forventet det, og innså det overrasket meg.
Vel, det og faktumet at stefaren min fikk meg til å føle ting jeg aldri hadde følt før.
Hans berøring var trøstende fordi den var kjent, men den var også spennende og skremmende på samme tid.
Jeg visste at jeg burde frykte mannen, men det gjorde jeg ikke.
Nei, jeg lengtet etter hans berøring, hans oppmerksomhet, hans kjærlighet. Og det var noe jeg aldri ville få fra drittsekken... aldri.
Fingrene hans gled over bh-stroppene mine, og han trakk dem ned, dro de tynne stroppene nedover armene mine og forbi albuene.
"Hva gjør du?" Ordene kom ut som en pustende hvisking.
Han svarte meg ikke. Nei, han stirret bare på brystet mitt som om han beundret formene på brystene mine.
Øynene hans, fargen av en klar vinterhimmel, mørknet og ble stormfulle. Det selvsikre smilet fra tidligere dukket opp igjen, sammen med en ny følelse av selvtillit.
Fortsett, få et godt blikk, drittsekk, tenkte jeg, og fant det vanskelig å holde tilbake smilet som truet med å spre leppene mine fra hverandre.
De store hendene hans grep rundt brystene mine, og et stønn slapp ut mellom mine delte lepper, overrasket meg.
"Det er riktig," sa han. "Du er bare en liten, kåt hore, er du ikke?"
Var jeg?
Varme samlet seg mellom bena mine, og jeg klemte lårene sammen, prøvde å lindre smerten som hadde satt seg mellom bena mine.
"De er litt på den lille siden, men fine." Han knadde kjøttet, og følelsen fikk meg til å tenke på alle tingene hendene hans kunne gjøre med kroppen min, nemlig mellom bena mine.
Kanskje han til og med kunne få meg til å komme bare ved å leke med brystvortene mine. Tanken fikk meg til å ville vri meg, men jeg holdt meg på plass, i hvert fall for nå.
"Liker du det?" Stemmen hans var lav og forførende, sendte frysninger nedover ryggraden min.
"Faen, ja," gispet jeg, ville formidle hvor mye berøringen hans påvirket meg. "Jeg liker det veldig mye."
"Det er jeg sikker på, din lille, kåte hore," sa han. "Fortell meg, har noen noen gang knullet denne grådige, rosa fitta di?"
Jeg ristet på hodet, ute av stand til å finne stemmen min.
Hans grove ord burde ha frastøtt meg, men til min overraskelse fikk de klitoris til å banke.
"En jomfru. Det var det jeg tenkte." Mannens tomler strøk over brystvortene mine, fikk dem til å stivne igjen.
Han rullet de små knoppene mellom fingrene, og jeg kunne ikke holde tilbake den lille klynkelyden som slapp ut mellom leppene mine.
Hva faen er galt med meg?
Han var stefaren min.