Kapittel 6
"Vega ber om et møte med deg." Stemmen i den andre enden av telefonen malte, og jeg måtte bite tilbake et frustrert knurr.
"Hvor mange ganger må jeg be deg om å la være med det der?"
"Jeg vet ikke hva du snakker om." Han lo, og jeg kunne føle latteren bevege seg over huden min mens han prøvde å suge meg inn.
"Sin." Jeg knurret mens jeg presset meg forbi lobbydørene, den friske luften som traff sansene mine renset tankene mine for et øyeblikk.
"Du er så morsom å leke med. Vega vil gjerne avtale et møte."
"Hva gjelder dette?" spurte jeg, mens jeg gikk målløst nedover fortauet.
"Du vet at jeg ikke kan dele det, men jeg kan dele at hun har et forslag til deg."
"Hva betyr det?"
"Du må vel være med for å finne det ut." Jeg kunne høre latteren i Sins stemme, og det fikk tennene mine til å skjære sammen.
"Greit." Jeg sa gjennom sammenbitte tenner mens jeg la på. Noen ganger gikk Sin meg virkelig på nervene. Andre ganger var djevelen ikke så ille.
Jeg kikket opp på den klare himmelen og tenkte på hvordan det ville føles å sveve blant skyene. Kjenne solen slå mot min ru hud. Jeg sank ned på en benk, lukket øynene og lente hodet bakover. Lot solen bevege seg over huden min, jeg trengte å komme meg ut herfra. Fly med flokken min, med min make.
Det hadde vært for lenge. Arbeid og forretninger med rådet hadde holdt meg borte fra dem.
"Burde du være her ute?"
Med et sukk åpnet jeg øynene. "James, hva bringer deg hit?"
Han satte seg ved siden av meg, lente seg tilbake og vendte ansiktet mot solen. "Jeg tar bare en pause før jeg kaster meg i Bostons nåde."
"Plager hun deg fortsatt?"
"Du vet hvordan hun er, prøver å lede alle som om du hadde tatt henne til make." Han vendte sakte hodet for å se på meg.
"Det kommer ikke til å skje." Jeg sa, mens jeg justerte slipset og kneppet igjen jakken.
"Bra. April sier at jeg ikke skal bekymre meg, men jeg stoler bare ikke på at hun har flokkens beste i tankene."
"Jeg tror innerst inne at hun bryr seg om flokken, og når hun finner sin make, vil hun forstå hvorfor jeg aldri kunne ta henne som make." Det var ikke bare fordi vi ikke elsket henne, hun ville aldri kunne underkaste seg meg på den måten jeg trengte. Jeg trengte ikke noen som prøvde å kontrollere alt. Jeg ville ha noen som kunne underkaste seg meg på soverommet og stå ved siden av meg utenfor det. Hun kunne ikke gjøre noen av delene.
"April sa at Louis skal fly med oss i kveld, du burde bli med. Jeg vet at vi savner deg, alle sammen."
"Blir du sentimental på meg, gamle venn?" Jeg sa, mens jeg prøvde å ikke la ham se hvordan ordene hans påvirket meg. Jeg savnet dem også.
"Ikke tro at jeg får et hjerte under alle disse musklene." James sa, mens han lente seg fremover og flekset armen. Den hvite skjorten hans strammet mot muskelmassen da de trakk seg sammen.
"Ta det rolig, April blir sint hvis du ødelegger en skjorte for å bevise at du er den største og tøffeste."
"Jeg skylder på barna," sa han, mens han lente seg tilbake.
"På jobben, dessuten ville hun vite om du løy." Jeg spurte, mens jeg hevet et øyenbryn til den kraftige mannen. Han klødde seg på haken med et fårete smil.
"Kan ikke lure henne, Rosie må lære det på den harde måten."
"De fleste barn gjør det, hvordan går det med henne?"
"Savner å være hjemme med moren sin, hun hater skolen." Han lo, "Du vet hvordan barn er."
Jeg presset leppene sammen. Barn, det var noe jeg ønsket. Jeg visste ikke hvordan de var bortsett fra flokkens barn. Det var så sjeldent for en drage å kunne bære en graviditet til termin. Vi var heldige, etter at jeg hadde satt en stopper for de arrangerte ekteskapene som rådet hadde beordret.
Flokken min hadde blomstret når de hadde fått gå ut i verden og velge maker for seg selv. Gudene hadde velsignet oss. Ni barn hadde blitt født de siste fem årene. Tre til var på vei.
Jeg forsto ikke hvordan de eldre ikke kunne se at det vi gjorde var det som trengtes.
"Jeg er lei meg, Tarak."
"Det går bra, kanskje en dag." Jeg sa, mens jeg reiste meg. "Jeg burde komme meg tilbake."
"Jeg mente det jeg sa, vi savner deg."
Jeg nikket, stakk hendene i lommene før jeg gikk tilbake til kontoret. Kanskje jeg skulle fly med dem senere.