Kapittel 9
Marcus
Jeg lente meg nærmere og trykket på knappen for å åpne garasjen. Jeg smilte da Louis gispet over hvor nær jeg var.
Jeg likte at jeg fortsatt hadde denne effekten på ham etter all denne tiden. Det trange rommet luktet av hans opphisselse. Det gjorde meg hard. Å vite at han ønsket meg like mye som jeg ønsket ham.
Louis kjørte bilen inn i garasjen. Fingrene hans skalv da han dro nøklene ut av tenningen og snudde seg for å se på meg.
Jeg dro hånden over setebeltet mitt, trykket på knappen mens det trakk seg tilbake fra meg da jeg lente meg over midtkonsollen. Nær nok til å kysse ham mens jeg trykket på knappen som løsnet setebeltet hans. De fiolette øynene hans mørknet da de flyttet seg til leppene mine, og jeg smilte skjevt.
Jeg så ham skjelve, tungen hans stakk ut for å fukte underleppen mens han vippet hodet opp mot meg. Øynene hans gled igjen, og smilet mitt ble dypere.
Jeg lente meg nærmere og pustet inn duften hans. Så på pupillene hans forandre seg under øyelokkene. Gløden som viste gjennom den tynne huden fikk ham til å se ut som noe lenge glemt. Jeg førte hånden opp og la en lokk av blondt hår bak øret hans.
Stråene var silkeaktige under fingertuppene mine. Han trengte en hårklipp, men lengden kledde ham bedre enn noe annet. Det minnet meg om første gangen jeg så ham.
Det var ved hoffet, på en ball holdt av de eldste mens de lette etter partnere til sine avkom. Jeg hadde bare gått for å tilfredsstille foreldrene mine da jeg fant ham.
Hans skjønnhet skinte gjennom sorgen hans, og jeg visste at han var ment å være min. Akkurat som jeg var ment å være hans.
"Marcus," hvisket han, mens jeg strøk fingertuppene over øret hans og nedover halsen.
"Mm?"
"Vær så snill," øynene hans flakset opp da han så på meg.
Jeg lente meg nærmere og presset leppene mine mot hans. Han trengte ikke oppbyggingen. Min kjære trengte å gi slipp.
Leppene hans delte seg med et mykt sukk da han førte den skjelvende hånden opp til ansiktet mitt og strøk fingrene over kinnet mitt mens tungen min beveget seg mot hans.
Jeg trakk meg tilbake, hans glødende øyne møtte mine. Leppene hans var hovne, kinnene rødmet.
Han var så vakker, og jeg følte følelsene svirre gjennom meg. Kjærlighet, takknemlighet, takknemlighet til en høyere makt for at han stolte på denne siden av seg selv med meg.
"La oss gå inn, så skal jeg ta vare på deg."
Jeg kunne føle pulsen hans øke, han nikket. Hånden hans beveget seg mot dørhåndtaket mens jeg slapp setebeltet hans. Jeg flyttet meg tilbake til setet mitt, åpnet døren og gled ut. Tok av meg jakken mens jeg gikk rundt bilen. Vi gikk gjennom garasjen. Hendene hans skalv fortsatt da han låste opp døren.
Jeg la hånden min på skulderen hans og førte den andre hånden over hans. Jeg stabiliserte hånden hans mens vi satte nøkkelen i låsen. Han kikket over skulderen på meg da han dyttet opp døren.
"Takk."
Jeg nikket og slapp ham da vi gikk inn i hjemmet vårt.
Vi stoppet i gangen, og jeg løftet hendene opp, strøk dem over skuldrene hans før jeg hjalp ham av med dressjakken, lot begge jakkene falle på gulvet. Jeg lente meg nærmere, la armene rundt midjen hans. Jeg begravde nesen i håret hans mens jeg trakk pusten dypt inn.
Min Louis, min kjærlighet.
Jeg dro den ene hånden oppover brystet hans, strøk håret hans bort med den andre. Jeg trakk skjortekragen til side for å bite forsiktig i huden hans. Et stønn unnslapp ham mens jeg flyttet fingrene til knappene på skjorten hans. Jeg kneppet opp knappene mens jeg dro skjorten lavere, arbeidet tungen over de tynne dype arrene som dekket skuldrene og øvre del av overkroppen.
Jeg hatet at Nash hadde merket min kjære sånn. Det var en konstant påminnelse for både meg og Louis om at han en gang hadde tilhørt et monster. At etterpå hadde han vært tilgjengelig for hvem som helst.
Bare søkte etter noen å tilhøre. Han skalv da jeg dro skjorten ut av buksene hans. Jeg gikk rundt ham, fingrene mine beveget seg til mansjettene, kneppet opp knappene før jeg dyttet skjorten helt av. Han presset leppene forsiktig mot mine mens fingrene hans beveget seg til knappene på skjorten min.
Jeg skjøv hendene hans bort og la hånden min mot kinnet hans. "Ikke ennå."
Haken hans falt ned på brystet som om jeg hadde skjelt ham ut, og hjertet mitt snørte seg smertefullt. Jeg dro fingrene til haken hans og løftet hodet hans opp så øynene våre møttes. "Louis, jeg elsker deg."
Øynene hans lyste opp ved ordene mine, jeg lente meg ned og presset leppene mine mot hans mens jeg gikk oss bakover til Louis' rygg traff veggen. Tungen min beveget seg mot hans, dominerte ham mens jeg strøk fingrene over brystet hans. Neglene mine skrapte langs innsiden av håndleddene hans før jeg flettet fingrene våre sammen.
Jeg dro hendene hans over hodet og festet ham mot veggen mens jeg bet forsiktig i underleppen hans. Jeg beveget meg lavere og bet i haken hans, nøt det lave stønn og måten han beveget hoftene på og gned seg mot meg. Jeg bet rundt merket hvor han bar mitt krav, og følte hans opphisselse strømme gjennom meg, hvit, het.
"Louis," knurret jeg, presset låret mitt mot hans hardhet, og han rullet hoftene, slapp ut et klynk mens jeg gravde tennene dypere inn. Min kjære likte smerte, det var en fin linje for meg.
Jeg visste at han ikke ville fortelle meg hvis jeg hadde skadet ham, men det var det han lengtet etter.
"Marcus."
"Mmm?" Jeg beit forsiktig i huden hans, flexet fingrene opp mens jeg dro ham høyere. Pusten hans kom allerede i skarpe støt, og jeg visste at jeg måtte roe ned tempoet, ellers ville det være over før vi i det hele tatt hadde begynt.