Read with BonusRead with Bonus

Ett hundre og trettitre

POV: Amelia

Luften var tung av spenning da daggryet brøt over lageret. Den svake oransje gløden fra solen klarte knapt å trenge gjennom de støvete vinduene, og kastet lange, urolige skygger. Alle beveget seg med hensikt, men de usagte tvilene hang i luften. Elias, med sitt gåtefulle smil og halve s...