Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 122

POV Amelia

Stillheten etterpå var nesten øredøvende. Lyden fra den ødelagte utposten hadde stilnet, og det eneste som var igjen, var suset fra vinden gjennom trærne og de fjerne ropene fra fuglene. Det var en uhyggelig kontrast til kaoset vi nettopp hadde gjennomgått. Et øyeblikk sto jeg stille, lo...