Kapittel 5: Å kjenne Marcel
Marcel nikket til Serene, "Gratulerer med jobben," komplimenterte han. Serene gliste og nikket tilbake, "Takk, herr."
Advokaten rakte ut hånden med et smil om munnen, "Vennligst, kall meg Marcel."
Assistenten løftet et øyenbryn og kastet et raskt blikk på Nicolas som sto og stirret på dem. Serene løftet armen og håndhilste på Marcel, "Sju," svarte han.
Marcel trakk hånden tilbake og rakte Serene arbeidsmobilen med den andre hånden, "Du fikk det mest kjente selskapet til å komme til Nicolas' fest."
Serene tok imot den, og holdt øyekontakt med advokaten foran seg, "Jeg er overrasket over at WebBaze har gått med på det. Fortell meg," krevde Marcel spøkefullt, og tok noen skritt fremover, stoppet ved siden av Serene, "Hva sa du egentlig til dem?"
Nicolas fnyste og rettet seg opp fra skrivebordet, "Nå, nå. En ekte magiker avslører aldri sine hemmeligheter. Har du ikke frokost som venter på deg?" CEO'en tok tak i Marcels blazer og gikk mot de to.
"Når er festen? Er jeg invitert?" spurte han nysgjerrig. Nicolas stakk hendene i sine egne lommer og svarte advokaten som gikk ut av rommet, "Selvfølgelig, M. Far vil hilse på deg igjen. Det er på mandag, neste uke."
"Mandag? Det er om tre dager. Hvorfor så snart?"
Nicolas lukket døren litt, signaliserte til Marcel at han burde gå allerede, "Han vil starte sesongen på en god måte." Og etter det ble rommet stille, lyden av døren som lukket seg ble fulgt av Nicolas' sukk. Han snudde seg og så at assistenten var tilbake på telefonen, noe som irriterte Nicolas. Det plaget ham at Serene ikke skulle spørre om WebBaze. Hvordan det å invitere dette selskapet bare var en annen forretning. Nicolas myste mot ham som om han lette etter noe.
"Du kan legge fra deg telefonen, Ochoa," sa CEO'en og gikk tilbake til stolen sin.
Serene så opp, halsen føltes tørr. Han ville ikke si noe galt. Tanten hans pleide alltid å si at hans sans for rett og galt ble oversett, og at Serene vanligvis snakket ut av tur. Den brunhårede mannen kremtet, "Beklager, herr."
"Er du ledig denne lørdagen?" spurte Nicolas uten å nøle.
Serene nikket og sto rett foran sjefen sin med hendene foldet bak ryggen, "Ja, herr. Er det en begivenhet den d-."
"Nå, hold an," fnyste Nicolas og stoppet ham fra å spørre noe, "La meg fullføre. Du er i ferd med å spørre om noe jeg allerede skulle svare på." Nicolas ristet på hodet, "Jeg vil møte CEO'en for Compskill-selskapet."
"Vil du at jeg skal arrangere det, herr?" spurte Serene rolig. Nicolas så opp og de to fikk øyekontakt. Bare denne gangen var det da de anerkjente hverandres øyenfarge og ansiktstrekk. Serene's fregner som var spredt over hele ansiktet var et interessant syn for Nicolas. Noe som fra et kunstprosjekt, "Ja," svarte Nicolas, hjørnet av leppene hans bøyde seg til et smil, "Få det til i morgen. Klokken 10 presis."