Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 6 Våpen

"Jeg har aldri blitt rørt av en mann i hele mitt liv. Jeg har holdt meg ren og kysk" – Ava Goodchild


Neste dag ble vi alle ført ut.

Ledet til en stor spisesal, ble vi plassert i henhold til numrene våre. Siden jeg var sist, ble jeg plassert helt ytterst.

Veldig lite merkbar.

P-Piper!

Jeg søkte raskt etter henne blant jentene som satt.

Jeg sukket av lettelse da jeg så henne, og visste at hun hadde overlevd en natt her.

Hodet hennes var bøyd ned, med det blonde håret som dekket ansiktet hennes mens hun tygget forsiktig.

"God morgen, brikker."

Ridder Lydia marsjerte inn i rommet og sa.

Rett ved siden av henne var en kvinne, som jeg gjettet var hennes assistent på grunn av hennes tilstedeværelse i går.

"Vanligvis er det alltid en systematisk overlevelsesutfordring for å få mat. Men for å ønske dere velkommen, har vi spesielt forberedt denne buffeten."

Sa hun overraskende.

"Så spis til hjertets lyst, for i dag kan være den siste gangen dere nyter det,"

"Sterk, smart, taktfull, ønskelig. Den som føder et barn for udyret, må inneha disse dydige egenskapene. Hvis vi er heldige, vil vi få en dronning i denne gruppen,"

"Eller vente ytterligere 200 år,"

"Noe jeg tviler på at noen av oss vil leve til, som mennesker,"

Alle gispet over hvor skremmende det hørtes ut.

Å vite hva som skjedde i løpet av den tiden var virkelig fryktinngytende.

Mumling fylte plutselig rommet.

Jeg følte ustabiliteten i det hele, og et øyeblikk trodde jeg at jentene ville gjøre opprør.

"Stillhet!"

Lydia kommanderte.

Spisesalen ble til slutt stille og rolig. Alle så opp på Lydia og sluttet å spise.

Emily tygget fortsatt.

Jeg, som satt rett ved siden av henne, tapte henne umiddelbart.

Hun adlød, og jeg var takknemlig for det.

"Jeg er ikke ferdig ennå,"

La hun til.

Håret hennes, et brunlig ett, var pent flettet til midt på ryggen. Det var også blomsterdekorasjoner på hodet hennes, som i går, som hun bar som en krone.

Kjolen hennes var fortsatt en lilla kappe med en kappe bak, pyntet med gullgraveringer på toppen.

Dette betydde at klærne hennes var begrenset.

Jeg begynte å tvile på at hun var den mektigste før kongen.

Jeg holdt nervøst i kantene på kjolen min, lurte på hva slags nyheter hun egentlig hadde.

"Det blir en fest i kveld,"

Sa hun.

Jeg blunket forvirret, lurte på hva vi egentlig feiret.

"En velkomstfest til kvinneverdenen," forklarte hun. "Mer som en tradisjon som har blitt holdt i århundrer."

"Hver av dere vil bli kledd vakkert, med håp om å lokke udyret,"

Jeg kjente hjertet mitt slå hardt mot brystet.

Hvordan skulle det gå?

Jeg visste at det var veldig lenge siden jeg hadde sett Kaptein Caspian.

"Vil forlate dere nå for å fullføre. Neste, begynner vi overlevelsesspillet."

Jeg så på mens en av vaktene åpnet døren for henne, og hun gikk ut.

Overlevelsesspillet?

Det fikk meg virkelig til å tenke.


Vi ble alle samlet på stedet for spillet. Jeg smalnet øynene, overrasket over hvor det var iscenesatt.

I stedet for et kanskje, konkurransepreget miljø, var det et enkelt og gammelt utseende rom.

"Herlige brikker, velkommen,"

Vi så alle på mens Lydia annonserte for oss.

Rett foran oss var det et utvalg av kjoler, smykker, sminke og pynt.

Jeg så på Emily, mens hendene hennes knyttet seg og neseborene blusset.

Jeg håpet hun ikke sa noe...

Og... Piper...

"Dagens spill vil være ganske enkelt. For å forberede til banketten i kveld, er det skjønnhetsprodukter foran dere,"

"Det er omtrent 500 av dere totalt," uttalte hun.

"Men det er bare begrenset til 100. På dette nivået er det få eller ingen regler. Dere har rett til å utslette alle på deres vei for å få det dere vil ha,"

U-Utslette?

Jeg sperret opp øynene ved hennes uttalelse.

Var dette grunnen til at ingen av de siste jentene kom tilbake?

"Når klokken ringer, er det signalet til å starte,"

"Poeng vil bli lagt til husene til hver av dere som overlever. Disse poengene vil avgjøre hvem som dukker opp på den store dansen i kveld."

"Lykke til med det,"

Hun pustet ut, og gikk ut døren med hodet hevet i verdighet.

Gåsehud dannet seg på huden min.

Jentene så på hverandre med frykt.

Piper så på meg skremt, men jeg ga henne et beroligende blikk.

Jeg ville at hun skulle vite at jeg hadde ryggen hennes.

Jeg ble dyttet. Til min overraskelse var det Emily.

"Lov å ha hverandres rygg?"

Sa hun, og rakte ut en hånd.

Det var galskap at dette i det hele tatt skjedde.

Men jeg visste at for å overleve, måtte man samarbeide.

"S-Selvfølgelig,"

Mumlet jeg.

Jeg så rundt og vurderte rommet. Det var noen få våpen ved inngangen.

"Vi må få tak i dem først,"

Sa jeg til Emily og hun nikket. Jeg visste at noen kom til å gå for produktene foran først.

Klokken ringte.

Og jeg hadde rett fordi de løp mot produktene.

"Kom igjen!"

Ropte jeg.

Jeg gikk umiddelbart tilbake til inngangen, og grep raskt våpnene med Emily.

Jeg klarte å få tak i en dolk mens Emily fikk en sigd.

"La oss gå!"

Sa hun.

Vi rettet umiddelbart bevegelsene våre mot de få skjønnhetsproduktene som var igjen.

Jeg tok noen, og lette etter Piper.

Jeg så henne plukke en kiste med hårnålen sin.

Gudskjelov! Hun klarte seg.

Men så kom en jente mot henne med en øks, knurrende.

"P-Piper,"

Jeg prøvde å rope, men hun kunne ikke engang høre meg.

Hastig tok jeg et skjebnesprang og siktet dolken mot henne.

Overraskende nok gikk den gjennom halsen hennes.

Og hun laget gurglelyder, falt på gulvet mens blodet rant ut av halsen hennes.

"A-Ava, t-takk,"

Hun utbrøt, etter å ha lagt merke til hva som nettopp hadde skjedd.

"Har du fått din?"

Emily løp til meg, spurte.

"Ja,"

"Da la oss forlate dette syke stedet,"

Sa hun.

Jeg grep Pipers hånd i det øyeblikket.

"La oss gå, Piper,"

"M-Men k-kisten, Ava..."

Hun mumlet.

"Du plukker den opp når vi er inne,"

Svarte jeg, og dro henne med oss.

Mens vi løp ut, dyttet en kraftig jente rett foran Emily henne ned.

"Emily!!"

Ropte jeg.

Med Piper fortsatt i hånden, løp jeg for å hjelpe henne.

Men jeg ble overrasket da hun slo den kraftige jenta tilbake, og kjørte sigden gjennom hodet hennes.

Blod sprutet overalt på henne.

Jeg grep raskt hendene hennes, sammen med Pipers, mens vi løp ut.

...

A/n Din tilbakemelding og kommentar betyr mye💯💯

Oppdateringsplan på Instag**m @ra_high_eels

Faceb**k side- R.A Higheels Books

Previous ChapterNext Chapter