Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 32 Levende, men død inni

Knusthet.

Arr.

Tomhet.

Sist gang jeg følte noe lignende, var da lillesøsteren min døde. Mamma mistet grepet om hva som var virkelig og uvirkelig. Hun ble som en grønnsak. Reagerte ikke på noe som helst i verden.

Hun gråt ikke engang. Jeg var det motsatte, for jeg hulket åpenlyst hver gang jeg fi...