Kapittel 5
Sahils synsvinkel
Jeg dro hjem for å friske meg opp. Alle var i stua. De drakk te og var klare til å dra ut.
"Sahil, kom og ta en kopp te," sa mamma, og jeg nikket. Swati kom og ga meg en klem. Jeg satte meg ned med dem mens Swati gikk til kjøkkenet for å hente te til meg.
Hun ga meg te og en tallerken med noen kakestykker på. Jeg var sulten, så jeg tok en bit. Den var veldig god, men ganske annerledes.
"Wow! Dette er veldig annerledes og deilig. Hva er i den? Har du laget den?" Jeg smilte til Swati, da hun var veldig glad i å prøve nye oppskrifter.
"Nei, Bhai, Manu laget den, men jeg hjalp henne også. Det er en eplekrydderkake. Jeg elsker smaken av kanel i den," sa hun og så på henne.
Jeg så på henne, men som vanlig så hun ikke engang på meg.
"Hørte jeg kake?" Samar kom inn og spurte.
Selvfølgelig, alt du hører og tenker på er mat...
Alle var glade for å se ham, til og med Manu...
"Ja. Jeg skal hente det til deg også. Vil du ha te?" spurte Swati ham.
"Selvfølgelig... Jeg vil spise eller drikke hva som helst du gir meg," smilte han til henne.
Idiot...
Swati hentet te og kake til ham, og han tok imot med et søtt smil.
"Hmmm, denne kaken er fantastisk, jeg elsket den. Utrolig... Hvem laget den?" spurte Samar.
"Manu laget den, og jeg hjalp henne..."
"Wow, Manu! Du er en fantastisk kokk. Kan jeg få mer av denne? Den er utrolig." Begge jentene smilte til ham, og han smilte tilbake.
"Selvfølgelig, Samar Ji," Manu gikk inn og hentet mer kake til ham. Han tok imot med et smil og takket henne.
"Sahil, du blir med oss på shopping," sa mamma.
"Nei. Jeg må ut."
"Du kom nettopp hjem, hvor skal du?"
"Jeg må ut med venner..."
"Sahil, vennen din skal ut med oss... Kom med oss," sa mamma, og Samar smilte til meg.
"Nei, mamma... du vet at jeg hater shopping, jeg har andre venner også."
"Verken du eller Sagar blir med meg... Dere bryr dere ikke om oss. Hva er poenget med å ha to sønner hvis de ikke engang kan hjelpe til med forberedelsene til bryllupet... Bare denne søte gutten Samar følger oss," begynte mamma sin følelsesmessige utbrudd, og Samar smilte igjen og blunket til meg. Jeg stirret på ham, men han brydde seg ikke.
"Mamma, vær så snill, ikke start nå..."
"Sahil, nok er nok... Du blir med," sa mamma.
"Kom igjen, Sahil, du kan i det minste bli med på shopping en gang," sa Samar og viste sine hvite tenner igjen.
Jeg kommer til å slå ut tennene hans en dag snart...
Jeg reiste meg og skiftet til vanlige klær.
Vi dro alle til en ledende merkevarebutikk for tradisjonelle klær for både menn og kvinner.
Jentene hadde shoppet i mange dager, så nå som jeg var her, bestemte jeg meg også for å gjøre min shopping.
Samar og jeg så på alle alternativene og valgte noen få. Samar gikk for å prøve dem.
Han prøvde den første og viste den til alle. Den så bra ut, men alle sa at han burde prøve alle fire han hadde valgt.
Han prøvde alle. Mamma, Swati og Manu ga sine meninger om dem, og de valgte alle den andre.
"Sahil, hva venter du på? Gå og prøv antrekkene dine," sa mamma, og jeg gikk for å prøve dem. Jeg prøvde også fire antrekk og så på alle. Mamma, Swati og Samar sa at første og tredje så best ut.
Men Manu sa ingenting. Faktisk hadde hun ikke engang sett ordentlig på meg.
"Manu, hva synes du?" spurte Swati.
"Beklager, jeg så ikke. Jeg var opptatt med telefonen min."
"Ok, men du har sett antrekkene, hvilke av disse synes du er best?" spurte Swati igjen.
"Det spiller ingen rolle hva jeg liker, det er han som skal ha dem på, så han må bestemme. Han må være ganske i stand til å velge hva som er bra for ham," sa hun som om hun ertet meg.
Mamma snakket med Sagar for å få ham hit.
"Selvfølgelig vil jeg bestemme... Takk."
Jeg mistet besinnelsen.
"Hei, Sahil..." Noen sa, og vi alle snudde oss for å se Mitali komme mot meg. Jeg hadde møtt henne på en klubb for noen dager siden.
"Hei... Mitali, ikke sant?"
"Helt riktig... Prøver du tradisjonelle klær? Oohhh... du ville sett veldig kjekk ut i dem. Du burde ikke bry deg om å velge dem. Jeg tror alt ville sett bra ut på deg," sa hun forførende.
Takk Gud for at mamma snakket i telefonen, ellers ville jeg blitt flau av denne jentas forførende toner foran mamma.
"Takk, Mitali, men hvilken av dem synes du er best?"
"La meg se... Ummm, disse to vil se bedre ut på deg."
"Takk, vakre," sa jeg og så henne inn i øynene.
"Er du ledig i kveld?"
"Vel, jeg beklager, men jeg er med mamma og søsteren min og har mye shopping å gjøre."
"Hva med i morgen da?"
"Jeg skal la deg vite, helt sikkert," sa jeg.
Hun sa ha det til meg og gikk.
"Hei, Sahil!!" Samar hermet etter hennes forførende tone og kom nær meg.
"Hold kjeft, Samar..." sa jeg, men jeg klarte ikke å skjule smilet mitt.
"Hvem var hun? Hun så veldig interessert ut i deg."
"Så?? Jeg er Sahil Malhotra... De fleste jentene er interessert i meg. Jeg møtte henne for noen dager siden på klubben. Hun kom med en av vennene dine," sa jeg og så på Manu. Men hun var opptatt med å skrive noe på telefonen sin.
Hun smilte etter noen sekunder og skrev igjen.
La hun merke til hva den jenta sa? Hvordan kan hun være så likegyldig mot meg? Ingen jente har noensinne ignorert eller unngått meg slik hun gjør... Hva hadde jeg gjort mot henne?
Hadde jeg noen gang datet henne og så glemt henne? Hun så litt kjent ut... Men ugh, jeg kunne ikke huske henne.
Sagar kom også, da mamma hadde ringt ham hit. Han valgte også noen antrekk til andre funksjoner og prøvde dem, og igjen ga frøken isprinsesse sine verdifulle forslag.
Tror hun at Sagar og Samar ikke er i stand til å velge sine antrekk, i motsetning til meg?
Hun smilte til og med til Sagar. Hvorfor?? Hun er Swatis venn... Vi er begge Swatis brødre... Så hvorfor i all verden var hun vennlig med ham og ser ut til å ha en nag mot meg.
Liker hun Sagar... Eller... Samar??
For noe tull?? Hun vet at Sagar er gal etter Damini... og de skal gifte seg... Samar??... Jeg vet ikke... Han er søt, kjekk, lett å snakke med, velutdannet, selvstendig, suksessfull og kommer fra en god familie...
Faen!!! Hvorfor ramser jeg opp Samars gode sider akkurat som Damini...??
Vel, hva betyr det for meg om hun ignorerer meg?? Hun må være dum, siden alle jentene er gale etter meg...
Men det virker som om du er interessert i henne...
Å, kan du vær så snill å holde kjeft... Jeg bryr meg ikke om slike jenter... Hun er bare en vanlig jente... Ikke min type...
Hva er din type, Sahil?? Du må ha datet mer enn 200 jenter til nå... Vet du nøyaktig hva som er din type??
Forbann deg... Jeg vet ikke, men en ting er helt klart... hun er ikke min type.
Jeg liker noen som er... het, sexy, smart, talentfull, vakker, selvsikker, som har en egen identitet. Ikke en jente fra nabolaget... Hun er for vanlig for meg... bare en dum, vanlig jente.
"..... SAHIL!!!! Hvilken planet har du vært på??" Samar lo.
"Ingenting, jeg tenkte bare på noe..."
"Noe eller noen?"
"Hva?? Hvem skulle jeg tenke på og hvorfor??"
"Den hete jenta... Mitali??"
"Åh, vær så snill. Jeg tenker ikke på jenter... De tenker på meg..." sa jeg, og Samar lo og nikket.
Idiot...
Jeg så på henne igjen, hun snakket med noen litt unna oss alle, og det så ut som hun likte å snakke med personen, for hun smilte og rødmet mye.
Rødmet??? Hvorfor??
Vi kjøpte alt vi hadde valgt og dro for å spise middag.