Kapittel 3
Sahils synsvinkel
Jeg sto opp og gjorde meg klar til å dra til markedet. Hvor var Swati??
Mamma var overbegeistret og var på nippet til å få panikk om alt var i orden eller ikke. Selv om Sagar hadde gjort alt ferdig. Sagar og mamma var klare og ventet på at Swati skulle bli ferdig.
"Hvor er Swati?? Jeg må dra nå... Jeg må hente frukten, søtsakene og klærne." spurte jeg.
"Hun er ikke klar ennå... du kan dra alene..." sa Sagar.
"Ingen sjanse... Jeg drar ikke for å hente kjolene alene... Si til henne at hun må skynde seg." Jeg var bestemt. Jeg ville ikke gå til en sari-butikk alene, uansett hva. Jeg ville vente til Swati kom.
Jeg snudde meg plutselig og støtte på Manu, som mistet balansen. Hun var i ferd med å falle da jeg fanget henne i armene mine. Hun så så vakker og søt ut. Det lange svarte håret hennes var løst. De store svarte øynene hennes ble enda større av sjokk. Jeg følte en liten dragning mot henne.
Vi ble stående i samme posisjon som om vi var frosset i noen sekunder. Vi fortsatte å se på hverandre, og så innså jeg det og rettet oss opp. Jeg slapp henne litt motvillig. Jeg likte følelsen av henne i armene mine. Men hun ble veldig flau igjen. Hun så ikke på meg.
"Manu er klar... hun kan gå med deg... Swati kommer med oss. Manu, vær så snill og gå med Sahil siden Swati ikke er klar ennå," sa mamma til henne, men hun virket motvillig. Hun så på Sagar, og han nikket.
Hvorfor var hun vennlig med min identiske tvilling, men ikke med meg..? Trengte hun hans tillatelse til å gå med meg?? Merkelig...
Hva har jeg gjort? Jeg har allerede sagt unnskyld for i går. Jeg trodde hun var Swati.
"Ok, tante," sa hun.
Jeg gikk mot bilen min, og hun fulgte etter. Vi dro til markedet og kjøpte frukten. Jeg så at hun plukket ut frukten selv og fikk dem pakket.
Hun snakket veldig søtt med fruktleverandøren. Han smilte til henne og sa at hun visste hvordan man plukker frukt veldig godt. Hun smilte og takket høflig. Han pakket to kurver med forskjellige eksotiske frukter.
Så dro vi til søtsakbutikken. Jeg visste ikke hvilke jeg skulle kjøpe.
"Jeg vet ikke hvilke jeg skal kjøpe, de ser alle så gode ut."
"Ta det du vil," svarte hun uten å se på meg.
"Hva med Kaju katli?"
"Hmm, ok. Hvor mange bokser vil du ha?"
"7 bokser, jeg mener 7 kg, sto det på listen."
"Ok, så ta 2 bokser med Kaju katli, 2 med motichoor laddoo, 2 med Moong daal barfi og en av en annen type." foreslo hun.
Jeg valgte noen Kaju-ruller fylt med Gulkand (søtet rosebladblanding) fordi de så veldig fine ut.
"Bhaiya, bilkul fresh wali hi dena please (vær så snill og pakk bare hvis det er helt ferskt)." sa hun til personen som pakket søtsakene for oss.
"Ma'am, aap taste ker ke dekh lijiye (ma'am, du kan smake på dem)." sa han og ga et stykke for å smake. Hun tok halve og sa til ham å gi resten til meg.
Jeg tok det og smakte. Det var veldig godt.
"Hmm, dette er bra... Vennligst smak på hver eneste variant du tar." sa hun til meg uten å se på meg.
Hva er galt med henne?
Jeg smakte på alle og fikk dem pakket, og jeg betalte for dem og tok dem med til bilen min.
Nå måtte vi hente sariene og kjolene.
Vi dro til butikken, og jeg fulgte etter henne siden jeg ikke visste hvor showrommet var.
Hun gikk til personen ved kassen og viste ham regningen. Han nikket og ba oss sitte en stund da det ville ta 5-7 minutter å hente dem.
Vi satte oss ned, en av selgerne kom til oss og spurte henne, "Ma'am, den dagen valgte du en kjole, men den var ikke tilgjengelig i din størrelse. Men nå har vi den. Skal jeg vise den til deg?"
"Nei, jeg har litt dårlig tid. Vi må til en tilstelning, men jeg kommer om en dag eller to og tar den. Takk." avslo hun høflig.
"Frue, den kan bli solgt igjen. Du kan se på den mens dine sarier kommer."
"Ikke nå, vær så snill... Jeg vil ikke komme for sent."
"Det tar bare to minutter, frue. Jeg har den her." Selgeren var ganske påståelig. Men Manu så litt ukomfortabel ut.
"Her er den, frue. Akkurat det designet, fargen og størrelsen du ønsket. Jeg viser den til deg fordi den er så vakker at den kan bli solgt før du kommer tilbake for den."
"Jeg skal til en familiemiddag, så jeg har ikke med meg kredittkortet. Så jeg kan ikke kjøpe den med en gang," sa hun til ham.
"Åh! Men det går bra... Jeg kan betale for..." Jeg var i ferd med å si da hun avbrøt meg.
"Nei... Jeg vil ikke det. Denne kjolen er ikke så viktig."
"Åh frue, la herren betale, ta den, hvis den blir solgt, kan det være vanskelig å få samme farge og størrelse igjen."
"Jeg kommer og henter den i morgen tidlig. Og hvis den blir solgt, så er det også greit for meg," sa hun endelig bestemt.
"Åh kom igjen, Manu, det er en så liten ting, jeg kan betale for dette... Og vi er venner..."
"Korrigering, Mr. Sahil Malhotra... Vi er ikke venner. Jeg er venn med Swati, ikke deg. Og jeg vil ikke at du skal betale noe for meg," sa hun med lav, men fast stemme. Hun så veldig sint ut.
Hva er galt med jenta?? Hun overreagerer på en så liten ting.
Hvorfor gir hun meg denne holdningen?? La det være, jeg bryr meg ikke...
Vi ventet et minutt til, og en mann kom med to store bokser vakkert dekorert med sarien og tilbehørene og to store bæreposer.
Hun ba eieren om å sende noen med tingene for å levere dem til bilen vår.
Vi kom ut av butikken og plasserte alt i bilen og dro til Mathur onkels sted.
Hun hjalp meg med å ta ut de to kurvene og plasserte dem til side. Og da jeg tok ut posene, ristet hun på hodet og sa, "Nei, de er til Swati og meg." Så ringte jeg noen for å bære fruktene og søtsakene inn.
Vi gikk inn med alle tingene og hilste på alle. Jeg plasserte alt nær mamma, og Manu spurte etter Swati. Mamma sa at hun hadde gått for å møte Damini. Hun ville også dra... Så tante sendte noen for å ta henne dit.
Sagar ba meg om å ringe en videotelefon til pappa slik at han kunne være en del av dette. Det gjorde jeg.
Daminis far startet seremonien. Han ga Sagan til Sagar.
Så kalte de på Damini, hun så veldig vakker ut, broren min kunne ikke ta øynene av henne.
Tante fikk henne til å sette seg, og mamma gikk bort til henne. Hun rørte ved mammas føtter, og mamma kysset henne på pannen og klemte henne. Mamma startet seremonien og ga henne Sagan.
Så seremonien var ferdig, og alle var så glade. De tok velsignelser fra alle. Gavene ble utvekslet. Pappa var også veldig glad og sa at han ville være tilbake innen 10 dager.
Datoene ble fastsatt for forlovelse og bryllup. Forlovelsen skulle være om 15 dager og bryllupet om en måned. Sagar var veldig spent, og det var mamma også.
Vi kom alle tilbake til gjestehuset. Sagar hadde fortalt meg tidligere at han hadde leid en bungalow for oss å bo i her. Han likte den bungalowen fordi den var veldig stor. Gautams familie hadde også brukt den til bryllupet hans.
Bungalowen var klar. Så vi måtte flytte dit. Den var fullt møblert, så vi trengte bare å flytte dit. Vi planla å flytte dit etter en liten pooja.
Selv om bungalowen var leid, insisterte mamma på at før vi flyttet dit, måtte vi ha en slags pooja og havan siden vi skulle ha et bryllup der.
Så vi planla å ha en pooja neste dag og deretter flytte dit. Vi ville ikke at mamma skulle stresse, så vi tok ansvaret for poojaen også. Samar kom også for å hjelpe. Han spurte sin pandit Ji og arrangerte en pooja.