03 - I går kveld var... Det er for intenst til ikke å gjenta. Jeg vil bare være sammen med deg en gang til.
POV ISA
"Løgn!" utbryter Alex, min beste og eneste venn, vantro, uten å bry seg om menneskene rundt oss.
Jeg trekker pusten dypt og skanner hele restauranten hvor vi spiser lunsj for å se om noen følger med på samtalen vår. Jeg inviterte vennen min til lunsj fordi jeg trengte å snakke med noen om i går kveld.
"Isa, for Guds skyld, si at du gikk med på å ta en reprise med ham!" Han ser på meg med et angstfylt blikk.
"Som om du ikke kjenner meg, selvfølgelig gikk jeg ikke med på det, Alex," sukker jeg. "Det var bare én natt. Bare én natt..."
Som en slags magnet vandrer øynene mine bort fra vennen min og ser mot inngangen til restauranten. Der står årsaken til min indre uro de siste timene.
Noah Cooper.
Øynene mine glir over ham, som har på seg denimshorts, en hvit T-skjorte og en gullkjede rundt halsen.
Jeg ser på mens han sier noe til mannen ved siden av seg, som nikker og går bort. Noah leker med kjeden rundt halsen og ser opp, og møter blikket mitt.
Jeg svelger hardt, ute av stand til å se bort.
Jeg legger knapt merke til når han stopper foran bordet vårt med et smil om munnen. Og for et smil han har!
"Isabela Alencar," hilser han, og Gud, hvorfor høres navnet mitt sånn ut på leppene hans? Så... så... forførende?
"Noah Cooper." Jeg returnerer hilsenen for å unngå å være uhøflig.
"Jeg tror vi møtes litt for ofte, ikke sant?" spør han, med et hevet øyenbryn.
Jeg åpner munnen flere ganger for å svare ham. Jeg prøver å formulere en setning, men jeg klarer det ikke under hans intense blikk.
"Kanskje det er skjebnen," konkluderer han.
Vi stirrer på hverandre i lange minutter uten å si et ord, til en hoste får meg til å se bort fra ham.
Alex.
Han later som om han hoster for å vise sin tilstedeværelse.
Noah tar blikket bort fra meg et øyeblikk og ser på vennen min.
"Alex Roux," sier vennen min, reiser seg og rekker hånden ut til Noah for å hilse.
"Noah Cooper," svarer han, og tar vennen min i hånden mens han fortsatt ser på ham med sine intense øyne.
"Vil du sette deg med oss?" Alex inviterer ham til å sitte med oss, og mottar mitt rasende blikk. Jeg kommer til å drepe ham. Hva tror han at han driver med?
Noah ler lavt av reaksjonen min.
"Jeg setter pris på invitasjonen, men jeg venter på noen," sukker han, og Alex ser nysgjerrig på ham. "Jeg har en avtale her," forklarer han.
"Å, selvfølgelig. Invitasjonen står fortsatt!" smiler Alex.
Noah nikker og vender blikket mot meg igjen.
"Det er godt å se deg igjen, Isa," sier han med det forbannede smilet.
Jeg ser på mens han beveger seg bort fra bordet vårt, på vei mot noen andre menn som sitter der. Han posisjonerer seg på en måte som gjør at han vender mot meg.
"Jeg kan føle den seksuelle spenningen mellom dere to herfra," sier Alex og fanger oppmerksomheten min, og jeg stirrer alvorlig på ham.
"Hva i all verden tenkte du på da du inviterte ham til å sitte med oss?" spør jeg.
"Jeg ville bare være høflig," forsvarer han seg, men jeg er ikke overbevist. Jeg hever et øyenbryn, spørsmålsfullt, og han ler. "Kanskje jeg ville gi dere en liten dytt. Kom igjen, det er åpenbart at dere begge vil ha denne reprisen!"
Jeg smiler hånlig.
"Det er ikke et alternativ, Alex. Jeg er ti år eldre enn ham. Han er den nyeste sportsstjernen; det er noe om ham i nyhetene hver dag."
Alex sukker utålmodig til meg.
"Glem alderen, Isa. Kjemien mellom dere to er så åpenbar," sukker han. "Hva er galt med å nyte hverandre?"
Mine forræderske øyne glir mot bordet foran hvor han sitter. Nå snakker han med mannen ved siden av seg. Han ser alvorlig ut, men så smiler han og rister på hodet, vender blikket tilbake til meg og tar meg på fersken i å stirre på ham.
"Jeg kom nettopp ut av et nesten 15 år langt ekteskap; jeg kan ikke involvere meg med noen nå." Jeg gir en ny unnskyldning.
Jeg har en liste over grunner til hvorfor dette ikke bør skje.
"Du er så gammeldags, Isa," fniser han. "Du skal ikke gifte deg med ham; du skal bare nyte hverandres selskap."
Vi vet begge at jeg ikke er den typen kvinne. Jeg ble oppdratt til å være husmor og den perfekte kona, og frem til i går var den eneste mannen i mitt liv min ektemann. Jeg er 35, men jeg føler meg som en naiv jente i dagens verden.
Jeg er kanskje singel nå, men det er ikke i min natur å være med folk bare for å være med dem. Noe som gjør det overraskende at jeg ga etter så lett for Noah. Det tok ikke mye for meg å gi etter; bare blikket hans fikk meg til å føle meg så varm!
"Jeg går på toalettet," sa jeg til ham.
Jeg reiste meg fra stolen og gikk sakte mot dametoalettet. Da jeg nådde toalettet, gikk jeg inn i en av de ledige båsene, men jeg hadde knapt tid til å tenke før noen sakte dyttet kroppen min inn og lukket den lille døren.
Jeg stirret på den veggen av muskler, ønsket å kjefte på henne.
"Hva er dette?" spurte jeg, prøvde å late som om hennes nærvær ikke plaget meg.
"Har du tenkt på det jeg sa til deg?" spurte han, og så meg i øynene.
"Jeg har ingenting å tenke på..." Jeg bet meg nervøst i leppen. "Jeg har bestemt meg," konkluderte jeg.
Øynene hans fulgte hver bevegelse jeg gjorde, selv da jeg bet meg nervøst i leppen. Han løftet hånden til nakken min og klemte den forsiktig. Jeg sukket, og med hånden på nakken min, strøk han leppene mine med tommelen. Jeg lukket øynene, følte berøringen hans.
Hvorfor føles det så godt?
Hvorfor står jeg slik foran denne mannen?
"Det er ingen vits i å nekte," sukket han, strammet grepet om nakken min og førte hånden oppover nakken, grep håret mitt. "Vi vet begge at vi har mye kjemi. I går kveld var... Det er for intenst til ikke å gjenta. Jeg vil bare være med deg en gang til."
Jeg var i ferd med å gi etter da vi hørte en lyd på toalettet etterfulgt av kvinnestemmer. Det var to jenter, og hva snakket de om?
Det stemmer, de sukket over hvor mye kjekkere Noah var i virkeligheten og kunne ikke tro at de spiste lunsj på samme restaurant som ham.
Jeg sukket da han løsnet grepet om nakken min og strøk den, sendte frysninger nedover ryggraden. Øynene hans forble limt til mine.
"Hva har vi å tape?" hvisket han.
Jeg åpnet munnen for å svare ham, men han la fingrene over leppene mine, stilnet meg.
"Shh, tenk nøye, vakre?" spurte han med sitt intense blikk, og som om det var en trolldom, nikket jeg enig uten å si noe. Jeg var fullstendig fortryllet av blikket hans igjen.
Han kysset meg i munnviken og forlot toalettet, etterlot meg alene, gispet etter pusten.
Hva i all verden skjer med meg?