Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 23 Tiden er ute

Øynene mine føltes tunge da jeg prøvde å åpne dem, de sved for hver gang jeg åpnet dem litt, med mye smerte og kamp klarte jeg til slutt å åpne øynene og se at jeg var kastet inn i en celle hvis vegger var laget av steiner, fangehull, jeg var kastet i et fangehull. Jeg beveget hodet og anstrengte de...