Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 4 Å knuse bildet

Adeline bare sto der, kald som en fisk, som om hun eide stedet.

Henry kastet et blikk på henne, prøvde å holde seg rolig, og rakte henne kortet. "Adeline, ta pengene, si takk, og gå."

Han skulle ikke lage noe drama i dag.

Adeline's lepper trakk seg til et smil.

Femti tusen for å få henne ut?

Femti tusen? Seriøst? Og hun skulle si takk? For en vits!

Familien Martinez prøvde virkelig å få henne til å se ut som en blakk snylter.

Alle trodde Adeline bare ville ta kortet og gå, men hun kastet det tilbake som om det var ingenting!

Rommet ble helt stille.

Angela mistet besinnelsen og ropte, "Hva pokker gjør du? Vi prøver å hjelpe deg, og du prøver å utnytte oss?"

"Hjelpe meg?" Adeline lente seg frem, smilende. "Fru Jones, jeg trenger ikke din hjelp. Men jeg kan forstå deg, det er tross alt tøft å klatre opp som en elskerinne."

"Adeline! Du..." Angela var rasende, nesten på grensen til å avsløre alt!

Henrys knyttnever var stramme. Hvis det ikke hadde vært for folkemengden, kunne han ha mistet besinnelsen.

Angela var ikke Henrys første kone; hun fikk tak i ham da han var i Eldoria for forretninger, og de ble sammen.

Henry dumpet sin første kone for Angela på grunn av Jones-familiens innflytelse i Eldoria, men de holdt det hemmelig.

Adelines ord sprengte det perfekte lille bildet Henry og Angela hadde skapt!

Hvorfor hadde de ikke innsett før at Adeline var så vanskelig å håndtere?

Alle så veldig ukomfortable ut.

Sara rynket pannen, tydelig ute av løkken.

Stella, som visste hva som foregikk, skjønte at det var på tide å få Adeline til å holde kjeft.

Hun sa søtt, "Pappa, mamma, la oss gå inn til middag."

Stellas ord fikk Henry og Angela til å våkne opp.

Henry stirret på Adeline. "Du vokste opp på landet og fikk ikke en ordentlig utdannelse. Vi skal ikke holde det mot deg."

Han vendte seg til Angela. "Vær forsiktig når du prøver å hjelpe folk, ellers kan dine gode intensjoner slå tilbake."

Angela fortsatte å stirre på Adeline, knapt i stand til å skjule sitt hat.

Adeline bare stirret tilbake, øynene hennes uleselige.

Angela var på nippet til å eksplodere.

"Mamma, slapp av. Det er ikke verdt det over en utenforstående." Stella grep Angelas arm. "Frøken Cooper er smart og vil ikke misforstå på grunn av noen rykter."

Stellas ord minnet Angela på å holde seg rolig og ga henne en utvei for å redde ansikt.

Som forventet, samlet Angela seg raskt og sukket. "Jeg rotet det virkelig til denne gangen."

Stella trøstet henne, "Mamma, du gjorde ingenting galt. Folk nå til dags har store egoer. Å gi ut penger kan få dem til å føle seg fornærmet."

Adeline tenkte, 'Kalte hun meg fattig og vanskelig? Godt forsøk, Stella.'

Previous ChapterNext Chapter