




KAPITTEL 4
Hun håpet at hun kunne være like modig og dristig og starte noe selv også.
Han kledde av seg, og hun så bort. Å se ham helt naken for første gang var så vanskelig at hun ikke kunne se ham i øynene.
"Se på meg, kjære," oppfordret han og snudde ansiktet hennes mot sitt.
"Jeg...", hun rakk ikke å si noe før han lente seg inn for enda et kyss.
Hun lukket øynene igjen og lot denne mannen ta henne til steder hun aldri hadde vært før. Hun var opptatt med å konsentrere seg om kysset da hun kjente en skarp smerte mellom bena og ropte ut. Når gjorde han det?
"Det går bra, bare pust," sa han, og hun gjorde som han sa.
Han plasserte seg over henne, og hun kunne føle ham inni seg. Han hadde brutt gjennom den barrieren, og hun var ikke lenger en jomfru kone. Hun var så begeistret at hun glemte all smerten og trakk mannen sin ned for et nytt kyss.
Han forsto uten at hun sa noe, og han begynte å bevege seg. Hun kunne tåle smerten så lenge han var der med henne. Hun holdt fast i ham mens han tok henne til nye høyder, smerten begynte å forsvinne og bare nytelsen gjensto. Han fikk henne til å se på ham mens han fortsatte å støte dypt inn i henne.
Gang på gang fikk han henne til å nå klimaks, han satte hennes behov først, men hun ønsket at han også skulle få sin utløsning. Han svettet bøtter da han falt over henne.
Hun la hodet på brystet hans og følte hjerteslagene hans, det føltes så godt å være med ham slik. I over en måned hadde de delt samme seng, men de hadde aldri vært så intime før.
Hun var lykkelig og overveldet av glede mens hun tenkte på alt som hadde skjedd med dem. Han hadde gjort henne til en kvinne, han hadde elsket med henne hele natten, og hun brydde seg ikke om at hun ville være i denne tilstanden om morgenen.
Han strøk håret hennes mens de begge var våkne.
"Er du ok?" spurte han, og hun fniste.
"Jeg tror ikke det," svarte hun. Hun var ikke i orden i det hele tatt. Hun kunne føle smerten som stakk gjennom bena, og det var som om hele kroppen hennes var tung.
"Det er normalt, spesielt etter det som skjedde. I dag skal du bare sove i sengen, og jeg skal ta vare på deg," sa han og kysset henne på hodet.
"Kan jeg det?" spurte hun.
"Ja, det kan du, med mindre du hadde noe du skulle gjøre."
"Jeg må skrive en oppgave," fortalte hun ham.
"Det kan du gjøre i sengen. Jeg skal gå og gjøre klar badekaret, du venter her," sa han og forlot sengen.
Hun så på ham mens han gikk mot badet iført bare et par boksershorts. Han var en skikkelig kjekkas, og han var helt hennes. Hun reiste seg fra sengen og brukte all sin styrke på å komme seg ned. Hun sjekket sengen og oppdaget at hun hadde sølt på lakenene. Dette var pinlig, og siden personalet ikke var der, fjernet hun lakenene fra sengen. Hun var opptatt med lakenene da han dukket opp bak henne. Han la armene rundt livet hennes og plantet et kyss på skulderen hennes.
"Jeg skal ta meg av dem, så kan du ta deg et deilig varmt bad," sa han. Hun snudde seg for å se på ham og ristet på hodet.
"Jeg kan ikke la deg ta deg av dem. Jeg kan gjøre det," insisterte hun, men han ga henne det blikket.
"Utfordrer du din manns ønske nå?"
"Nei, jeg..."
Han løftet henne opp i armene sine og bar henne til badet. Hun holdt seg fast i ham mens han forsiktig satte henne ned. Han kledde henne av før han satte henne i badekaret.
"Ta den tiden du trenger, jeg skal lage frokost til deg," sa han og kysset henne på kinnet.
Hun så på ham mens han forlot badet, og hun begynte å leke med vannet. Hun klarte ikke å skjule gleden sin i det hele tatt. Når ble denne kalde mannen så varm og omsorgsfull? Hvis Wendy hadde vært her for å se det, ville hun vært glad. Hun skulle glemme alt hun hadde sagt og konsentrere seg om sin egen lykke.
Han så på henne mens hun slukte skålen med frokostblanding han hadde laget til henne. Hun var sulten, for i går hadde de glemt å spise, og i dag skulle han sørge for at hun fikk mat. Han ønsket å tilbringe dagen med henne og gjøre henne glad, slik at hun kunne glemme alt som hadde skjedd så langt. Hun var flink til å skjule det, så han hadde aldri mistenkt at hun gikk gjennom mye.
"Hva skal du gjøre etter at du er ferdig med oppgaven din?" spurte han henne.
"Jeg vet ikke, men jeg hadde tenkt å grave bak huset," sa hun, og han så på henne med vantro.
"Du vil grave? Hvordan kan du grave når du er fruen i denne herregården?" spurte han sjokkert over det han hørte.
"Jeg glemmer det noen ganger, jeg får heller noen til å grave," rettet hun seg selv.
"Hva planlegger du å gjøre der?" spurte han nå nysgjerrig på hva hun hadde i tankene.
"Jeg vil lage en grønnsakshage, det kan holde meg opptatt når jeg er hjemme," svarte hun.
"Vi kan jo bare kjøpe dem som vi alltid gjør," sa han til henne, men hun ga ham det blikket igjen.
"Jeg vet, men jeg vil gjøre det," sa hun med en alvorlig tone, så han ga etter.
"Jeg skal finne de beste gartnerne til deg da. Jeg vil ikke at du skal anstrenge deg," sa han mens han reiste seg.