Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 1

Myra

"Pappa," ropte Myra mens hun løp ned fra soverommet sitt, og tok på seg en brun cardigan over sin hvite t-skjorte.

Ved inngangsdøren kjempet hun med å få på seg støvlene mens hun ropte igjen.

"Pappa, jeg er så sen..." Hun så på refleksjonen sin i speilet i entreen mens hun grovt dro det midt-lange, uregjerlige krøllete håret opp i en rotete topp. Hun påførte litt leppepomade og sendte et forfengelig kyss til speilbildet sitt.

"Hei pappa, kan du??" Hun begynte å spørre et tomt kjøkken. Det var en uhyggelig stillhet i huset, så hun slo over til sin forsterkede hørsel; alt hun hørte var den milde summingen fra kjøleskapet og de svake dryppene fra kjøkkenkranen.

"Faen!" utbrøt hun da hun skjønte at ingen andre var i huset. Hun tok frem mobiltelefonen og ringte farens nummer mens hun forsøkte å legge to brødskiver i brødristeren.

Han svarte etter andre ring. "Myra?"

"Pappa, hvorfor vekket du meg ikke?" spurte hun mens hun tok på kaffekannen for å kjenne hvor varm kaffen i den fortsatt var.

"Er du fortsatt hjemme?" Han gispet, "Beklager kjære, vi hadde en levering tidlig i morges, og jeg måtte hente Benji," forklarte han mens høye bakgrunnslyder fylte linjen. "Vent litt."

"Pappa... argh!!!"

Hun tok ned sin favoritt kaffekopp og helte fersk kaffe i den.

"Kjære, jeg beklager at jeg ikke vekket deg, men vi er opptatt akkurat nå. Snakkes senere, ok."

Klikk

"Faen, pappa!" bannet hun mens hun stirret på den avbrutte samtalen. "Tjueen, uten bil og håpløs... det er det jeg er."

Mens hun prøvde å roe ned sine hektiske tanker, luktet hun at brødet begynte å brenne. Hun tok det raskt ut, sukket tungt mens hun smurte litt smør på det. "Jeg har tjue minutter før timene begynner, jeg kan skifte og løpe... men da vil jeg være svett og varm hele morgenen. Kanskje jeg kan ringe inn en vikar for morgenen og ha en lat morgen, eller jeg kan bare melde meg syk."

Hun lente seg mot kjøkkenøya, småspiste på brødet mens hun kastet bort tid på å vurdere sine ulike alternativer. Plutselig vibrerte telefonen hennes, og Megans navn blinket på skjermen.

"Hei, bitch."

"Hei, ho, trenger du skyss?" Megan lo.

"Jeg vet ikke hvordan du gjør det noen ganger... men jeg elsker deg så mye akkurat nå. Hvor lenge?" Før hun rakk å fullføre spørsmålet, hørtes et bilhorn utenfor. "Kommer."

"Trenger du ikke en mann eller en leke for å oppnå det?" svarte hun kvikt og la på.

Myra ristet på hodet mens hun raskt grep arbeidshåndvesken sin som hang ved inngangsdøren og løp ut av huset.

"Du er en livredder." Myra hilste lettet da hun satte seg inn i Megans Range Rover. Hun lente seg over midtkonsollen og kysset Megan på kinnet.

Megan smilte, satte bilen i gir, og kjørte ut av oppkjørselen. "Du kan betale meg tilbake ved å bli med på klubben i kveld."

Myra forsøkte å unngå forespørselen ved å skifte tema. "Hvis du jobber i kveld, hvorfor er du våken på denne ugudelige timen?" ertet Myra, mens hun så over på sin beste venn. Hun la merke til at Megan ikke hadde på seg sminke denne morgenen, og hennes naturlige, bleke olivensfargede hud skinte i morgensolen. Hun hadde sitt kullsvarte hår trukket opp i en høy hestehale, og solbrillene holdt panneluggen unna ansiktet.

"Far glemte matpakken sin; jeg var på telefonen med ham da faren din snakket med deg. Så jeg tenkte, la meg spille den gode samaritanen, og kanskje jeg kan presse henne til å bli med ut i kveld." Megan smilte lurt, og skjønte at Myra prøvde å unngå temaet.

"Press er riktig."

"Også, Gallagher's Snekkerverksted leverer til Jamison-husholdningen, og de ulvene kunne gjerne snakke med meg når som helst." Megan sukket drømmende.

Myra smilte ondskapsfullt til Megan. "Jeg trodde Baron Anderson snakket med deg for tiden? Er det ikke derfor han ikke kan få tak i delen til Jeepen min?"

"Hei, en jente trenger variasjon... og det er ikke min feil at han ikke kan multitaske."

"En jente trenger et kyskhetsbelte..." mumlet Myra under pusten.

"Men jeg har deg."

Myra latet som hun ble overrasket, "Bitch."

De falt snart inn i en komfortabel stillhet mens musikken fra Megans iPhone spilte gjennom bilens høyttalere. Myra smilte for seg selv og tenkte på vennskapet deres.

Megan har vært hennes beste venn siden de var 10 år gamle, da faren hennes først begynte å jobbe for Gallagher's Snekkerverksted. Begge Megans foreldre er Okseformskiftere, men Megan ble adoptert og var menneske tvers igjennom.

Sammen med Myrielle, Myras eldre tvillingsøster, var de de tre musketerer som alltid havnet i trøbbel, både på og utenfor skolen. Da de ble eldre, begynte Myrielle på økonomistudier på høyskolen, mens både Megan og Myra bestemte seg for å studere utdanning. Mens Myra fullførte utdanningen sin og nå var lærer for andre klasse, droppet Megan ut på slutten av andre året. Hun oppdaget at dansing ga mer penger, og nattarbeidet frigjorde dagene hennes.

"Hvordan går det med Myrielle?"

"Fortsatt gravid og ser mer ut som en strandet hval om dagen... etter skolen skal jeg besøke henne og ta med noen dagligvarer til henne."

"Gift og gravid. Det er skremmende, men hun fikk seg en kjekk fyr, så hvem kan klandre henne."

"Glem Jamison-ulvene som vil snakke med deg... Myrielle vil spise deg først hvis hun hører deg snakke om Benji på den måten."

"Ja, ja... partnere kan være besatte og beskyttende. Jeg kan være menneske, men mamma og pappa lærte meg hvordan man oppfører seg rundt par." Megan sa uten å tenke seg om mens hun svingte inn på gaten med Myras skole.

"Her er vi... med 3 minutter til overs." Kommenterte hun mens hun kjørte inn på skolegården.

Det var forskjellige skolebarn rundt på området, samt noen foreldre og lærere som holdt øye med dem før første ringeklokke.

"Takk, kjære. Du er min helt."

"Ingen problem. Du vet, i ånden av å være en god samaritan, tror jeg at jeg skal svinge innom Frankie's Verksted etter at jeg har levert farens lunsj og få dem til å skynde seg med delen til Jeepen din."

"Bare si at du har en kløe som du vil at Baron skal klø for deg." Myra sukket mens hun samlet tingene sine. "I det minste ville en av oss bli tatt hånd om."

"Med alle disse eufemismene for sex, hva tror du?" Megan blunket.

"Gå og klø den kløen, kjære."

"Å, det skal jeg. Ha en flott dag, frøken Myra... og ring meg før du drar fra Myrielle senere."

De blåste kyss til hverandre akkurat da første ringeklokke ringte.

Previous ChapterNext Chapter